Leve midt i livet

Leve midt i livet

i undring mellom under

og under.

Holde liv i varsom hand,

spre ut over ventende jord

lokke frem med lys og vann,

liv som gror fram i skaperens spor.

Første spira lita og veik

bærer livet til ei eik

liv for mange hundre år

mens slekter kommer og slekter går

Få lov å være den som sår.

Værne om liv

med kraft som bærer

erfare selv det liv som nærer

Sanse livets sang og fryd,

kraft i spire som uten lyd

kan våren feire

ønske det fram,

vite det kommer

kjempe for det og sammen seire

snart er det sommer

 

Leve midt i livet

kjenne hjertet banke

i stråler av håp og kraft

fra tryggheten i Guds tanke

Han åpnet livets evige vei,

deler av seg med deg og med meg.

For å vinne sin brud

har han kjempet og stridt

tro fra hans hjerte lever i mitt.

Fridd ut av djevelens garn

å få være Hans barn.

 

Å få eie et liv,

til det er vi kalt

et kjærlighetsvell

med rot i et kors,

først reist i det hjerte som ofret seg selv.

Liv som med andre fra fortidens veier

med styrke større enn alt

ikke i seg, men i Han som vant seier.

Han vant oss plassen ved nådebordet

gav oss å leve og vokse ved Ordet

Å være i Han som er kjærligheten

å være berget for evigheten.

 

eZ publish™ copyright © 1999-2005 eZ systems as