Hender som møtes
Hva har vel jeg å si ham
når frelseren sier kom
hva har vel jeg å gi ham
uten min fattigdom.
Mine hender er tomme
i hans hender er merker
Til han jeg våger å komme
når nederlaga verker
Han har rett til å dømme
er rettferdig, hellig og hel.
Men hans hender så ømme
de rører min sørgende sjel.
Mine hender er tomme,
hans er merket av sår.
Til ham jeg våger å komme
der nåde og kjærlighet rår.
Det finns ingen annen kilde
som renser og heler min sjel,
ingen andre øyne så milde
ingen ord som kan gjøre så vel.
Mine hender er tomme,
i hans har nagler satt spor
til ham jeg våger å komme
det er han som har livets ord.
