Grukk

Tid er sånn sett en merkelig sak,

den er så lang foran og så kort bak,

Og inni er vi da like så unge,

om håret blir grått og stega blir tunge.

Verden er egentlig et underlig ste´d

millioner av mennesker jeg aldri får se.

Men det er vel kanskje også det beste

for deter ikke så lett å elske sin neste.

Hjernen er et sted med begrenset plass

og informasjon fylles på, lass etter lass.

Vi vet alt om mord og hvordan man slanker,

men det er snart ikke plass til egne tanker!

Det hadde vært så fint om det fantes en flekk

å sette seg ned på og gjemme seg vekk.

Og så komme frem igjen når en var klar

hadde hilst på seg sjøl og fått visst hvem en var.