Fellesskap eller felles skap
Det er ikke lett å ha felles skap
hvis den enes seier blir de andres tap.
Det er så fristende å ta hele plassen,
«han trenger ikke mere den der vesle tassen.»
så lett å breie seg ut, ta hver eneste hylle,
men andre skal og ha en plass de kan fylle.
De andre har kanskje en annen smak
er trege til å rydde og ta i et tak. (Klea deres skulle hengt langt bak)
Arbeidsklær og støvler fulle av skitt
står der frekt og freidig, gammelt og slitt
«Tenk om noen ser det og tror det er mitt
jeg synes nok de andre bør skjerpe seg litt.»
Det jeg mener er selvsagt riktig
og det som er mitt er spesielt viktig
så de andre må være litt mere forsiktig.
Det merkelige er at andre ikke ser
at jeg trenger plassen her mere og mer
« …. egentlig er det ikke er plass til noen fler!»
Så står jeg en dag der med eget skap
men det som var vinning er kanskje et tap.
Plassen er stor nok, det er ikke det
men det er ingen andre å dele den med
ryddig og rent, det er smakfullt og pent,
men jeg står her aleine, ”.. det vakke sånn ment.. ”
