Vann.

Det sies at stridighetene i Midt - Østen egentlig ikke dreier seg bare om olje, men også om vann. Golanhøydene som er noe av Jordans kilder til eksempel er viktig og det sies at det var planer om å forandre Jordans løp slik at Israel fikk mindre vann og det ville vært katastrofalt. Det sies derfor at deres ”okkupasjon” av Golan var for å sikre seg at dette ikke skjedde.

For oss i Norge er vann ikke noe å stride om foreløpig og dette høres vel noe søkt ut for oss, men i disse områdene der ørkenen stadig utvides dersom intet gjøres er vann livsviktig. Siden Israel ble en stat har landet brukt så mye vann at grunnvannstanden har sunket betraktelig, det sies flere meter, så problemet med vannforsyningen er stort og uløst.

Den tiden Israel var i Egypt ble vann hentet opp fra Nilen med pumpesystem og Nilen steg også over sine bredder regelmessig og omleggende land fikk på den måten vann og den næring vannet brakte med seg fra høyereliggende områder. Men Israel skulle være landet Gud selv hadde omsorg for og Han skulle gi regn i rett tid! 5. Mosebok 11, 11 – 17.

Her ser vi i versene 16 og 17 at dersom de ikke vandret med Gud skulle regnet holdes tilbake og resultatet ble hungersnød og elendighet. De var altså totalt avhengige av himmelen, av himmelens regn. Salmene sier et sted at bare den gjenstridige skal leve i et tørt land.

Moses sier i sin avskjeds sang ( 5. Mosebok 32,2 ): ” Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskurer på grønne spirer som byger på urter og gress.” og Gud sier i Esaias 55, 10 – 11 om regnet og sneen som vanner jorden at slik skal hans ord være, det skal ikke vende tomt tilbake, men lykkelig utføre det han sender det til

Se for deg en av tørken brunsvidd plen som etter et godt regnvær våkner til liv, grønnes og vokser!

Nå er det jo og slik at våre planter ikke bare får vann, men vannet bringer og med seg av den næring jorden inneholder. Uten vann heller ikke noe opptak av næring, ingen vekst. Ja det er faktisk slik at dersom jorden inneholder mye næring i form av salter vil jorden når den bli tørr nok trekke vann ut av planten. De som har gjødslet for mye, eller i flekker på en plen har nok sett at der næringen lå for tykt på, eller der regnet ikke kom ble det brunsvidd.

Må nå nesten minne om det Jesus sa: ” Av deres liv skal det, som skriften har sagt, renne strømmer av levende vann. Dette sa Han om den Ånd de skulle få, de som trodde på hans navn.”

Nå er det slik at liksom planter trenger vann når de er tørste trenger mennesker og noe som kan slukke deres tørst. Vi kjenner til det Jesus sa; ” Om noen tørster han komme til meg å drikke.” Jesus kjenner til menneskets tørst og han ber oss derfor å komme til Ham slik at han kan slukke denne tørsten. Vi tørster etter mening med livet, etter kjærlighet, etter opplevelser, etter å være noe for noen etc. og han vil gi oss det vi tørster etter. Men nå er det slik at det Han gir det gir Han av nåde og det er ikke alltid at vi mennesker søker denne nåde, vi vil fortjene og vi vil klare selv.

Går vi til Israelfolkets historie ser vi i Jeremias 2, 13 ser vi at folket ikke søkte Gud lenger med sin tørst, men søkte andre kilder: ” To onde ting har mitt folk gjort. Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget seg ut brønner, sprukne brønner, som ikke kan holde vann.”

En sprukken brønn fylles fort opp når omgivelsene er fulle av vann, men i tørre tider tørker de like fort opp igjen. En kilde derimot den har sitt eget liv, den springer fram fra dypere lag av egen kraft og er ikke avhengig av omgivelsene på samme måte. Vannet fra en kilde kommer ikke fra det siste regnskyll, det har røtter i langt forgangen tid uberørt av moderne svingninger og dagens vindretninger.

..de drakk den samme Åndelige drikk, de drakk av Klippen som fulgte dem..Kristus..