Artikler

- En short story.

Han sto der på perrongen og så på alle menneskene som hastet forbi ham, det var midt i rushtiden og det minnet ham om en maurtue. Folket strømmet så den ene veien og så den andre og det så ut for at alle bar på ett eller annet. Alle så ut til å ha det så travelt og alle så ut til å ha et mål, men ham selv hvor skulle han.

SE! Han er med oss!
For meg er misjonsbefalingen blant Bibelens mektigste vers:
«Meg er gitt all makt i himmel og på jord. 19 Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn 20 og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»

Som nordmenn og kanskje spesielt som kristne har vi vel lært at egoisme er en mektig stygg sak. Det beste ville være om vi kunne utslette oss selv og våre egne behov fullstendig og bare leve for Gud, noe som da forstås som å leve for alle andre mennesker. Når så vi deg sulten, i fengsel, naken osv – det du har gjort mot en av disse minste små, det har du gjort mot meg – ikke sant?

Mennesket måtte hatt det fantastisk i Edens hage, der var det virkelig paradisiske tilstander i ordets rette forstand. Det bugnet av frukter, urter, bær og grønnsaker og de savnet nok ikke det å spise kjøtt fordi de ikke hadde opplevd det .

De var alene og de var gode venner, Adam og Eva var jo ” to alen av samme stykket” også i rette forstand.

De hadde overherredømme over jorden og den var skapt bare for deres skyld og alt var tilpasset dem, det var ingen torner og tistler – de levde i en drømmehage uten ugress eller skadedyr. Var de sultne var det bare å strekke ut handa og plukke det de hadde lyst til.

2. Korinterbrev 12, 7 – 9.

Paulus skriver her at for at han ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene har han fått en torn i legemet, en Satans engel som skal slå ham – for at han ikke skal bli hovmodig.