Artikler

Et lite skriv med tanker rundt vårt forhold til jødefolket som sikkert vil gjøre en del sinte! Mest sinte blir nok de som ikke leser hele stykket og de som ikke gir seg tid til å forstå hva som virkelig står her.

Vel, vel. Det er jo også muligheter til å motbevise mine påstander så alt er jo mulig her.

Dette er en oppdiktet historie om ypperstepresten Kaifas som overga Jesus til romerne for at han skulle korsfestes. Endel fakta er hentet fra Bibelen og bibelleksikonet, men ellers er det fri fantasi. Om noen orker å lese alt sammen, det er mange sider, er det tilgjengelig her.

To røvere ble korsfestet sammen med Jesus på Golgate den dagen og jeg tror ikke det var en tilfeldighet. derfor har jeg tenkt litt over det og skrevet ned noen tanker jeg ønsker å dele med andre. Tanker om likhetene mellom disse to og om hva forskjellen var, hva som gjorde at de nok havnet på hvert sitt sted.

Verdens nød veller inn i stua vår gjennom TV, telefonen stadig ringer med spørsmål om å hjelpe her og der og postkassa fylles med bønnebrev med giroblanketter er det sannelig lett å bli motløse over alle krav vi ikke makter å leve opp til.

det å da være utrolig vanskelig å leve som en kristen.

Når vi skal gi et bilde av noe som skal være sikkert bruker vi uttrykket "å ha beina på jorda", men er jorda så sikker da? Jeg tror vi må ha en annen sikkerhet som grunnvoll i våre liv. Noe som er sikrere enn denne kloden som går rundt seg sjelv og farer gjennom universet uten at det ka se ut som noen styrer den.

I en verden der veldig mye skifter fra dag til dag og det stadig kommer nye oppskrifter på hvordan vi mennesker skal bli vellykkede og lykkelige er det nesten ingen grenser for hva vi er villige til å tro på som redskap til å nå dette målet.

Både i religiøse og profane sammenheng fortelles eventyr om nye veier til lykke og det er da lett å ta fram uttrykket om å ha beina på jorda for å advare folk som har lett for å drive avgårde på stadig nye skyer.

Mer er jorda så trygg, den går jo, som mange andre, rundt seg selv og henger i intet i et univers som selv er i full fart uten synlig styring?

Guds hensikt med alt ham gjør er å føre menneskene inn i evigheten sammen med Ham og Sønnen. For å fortelle menneskene det bruker han alle midler og et av midlene er å dele sitt forhold til menneskene i tidsepoker der forskjellige pakter med litt forskjellig innhold er gjort gjeldene. Gjennom all tid er troen som har gitt gudskontakt og for å føre mennesker til troen har de forskjellige pakter og bestemmelser blitt gitt.

Mose lov. t. eks ble ikke gitt for at Gud trodde noen kunne holde den, men for å vise Israelfolket at de og var syndere som trengte nåde.

Menneskene har en tendens til å legge skylden på andre for sin ulydighet mot Gud, derfor har Gud gitt paktene for gjennom dem å vise at det er de selv som i sin falne natur er gudsfiendtlige.

Nå mener jo mange at vi mennesker stammer fra apene og er en høyerestående dyreart, men noe av det som deffinitivt skiller oss fra dyra er vår makeløse evne til å snekre samen religioner. Der er vi suverene mestere.

Religioner der gudene er skapt av mennesker i menneskenes eget bilde kryr det av, men det er bare en som skiller seg ut fra alt det andre. det er han som skapte mennesket i sitt bilde og selv om dette blidet ble forurenset i syndefallet kan heldigvis glimt av det komme tilsyne også i dag.

Noen ganger er det slik at tankene leker litt med å sammenligne Den eneste ene med de som sies å være skapt i hans bilde. Herren selv brukte jo lignelser for å forklare åndelige sannheter.

Kanskje kan og dette bildet vise at noe som ser så komplisert ut egentlig er enkelt.

Har tenkt litt over hva det vil si å være et menneske sett fra Guds og Bibelens synspunkt. Jeg har nok kommet fram til at det er veldig stort å få være menneske og samtidig få være troende!

Paulus setter det han kaller "verdens barnelærdom" opp som en motpol på den verden vi skal leve i som troende. Han advarer sterkt mot å vende tilbake til en slik måte og tenke på og sier at det vil skille oss fra Kristus og gjøre at vi faller ut av den nåde Gud har plassert oss i.

Dette er alvorlig og jeg tror nok at både forkynnere og vi selv som privatpersoner har lett for å falle i den grøfta til tider.

Det er og vanskelig å se for seg Jesus med ei svepe i handa mens han driver folk ut av tempelet, velter bord, kjefter og jager dyr og fugler ut i trafikken. Ikke et bilde fra veggen på søndagsskolen. Det måttevære viktig for ham dette at hans fars hus ikke skulle være en handelsbod.

Det er etter min mening noe underlig at vårt lands ledere ikke kan se at menneskers trosgrunnlag har hatt en positiv virkning på samfunnsutviklingen i Europa. Det burde og være ganske enkelt å se hva ekstrem ateisme eller ekstrem religiød statsledelse har ført til og fører til i dag.

Jeg har intet ønske om at Norge skal bli styrt av ekstremister, om det er kristne eller buddister, men undres over den motstand mot kristentroen som finnes. For meg selv er min tro så verdifull at jeg ikke vil presse den på noen eller selge den til tilbudspris, det står et menneske fritt hva det vil tro på. Men det burde være lett å se i det historiske perspektiv hvilken innflydelse kristendommen har på kulturen generelt.

De barn som vokser opp vet vi er verdens fremtid, men de er og Guds rikes fremtid. Derfor ber jeg om en søndagskolevekkelse i landet vårt og mener det er så mye mer nødvendig enn alt annet det mases om.

Tanker rundt dette har sirkulert i meg og nå har jeg skrevet noe om dette og legger det ut for at andre skal lese det.

Fra alle kanter oppfordres vi til å kjøpe - kjøpe og kjøpe og tilbudene er til tider så flotte at en faktisk skulle kunne tjene på dem. I dette virrvaret av tilbud er det en del ting å legge merke til og en ting tror jeg vi gjør lurt i å huske på og det er at hensikten med alle tilbudene er at selgeren skal tjene på dem.

Vi bør nok å tenke på at "verdens barnelærdom" ofte har en tendens til å følge oss også i våre tanker om Guds rike og det er ikke rett!

Selv om røveren på korset ikke fikk gjøre en eneste god gjerning sett med menneskers øyne er det selvsagt slik at gjerninger er en del av kristenlivet, Det sies jo om oss at vi er skapt til gode gjerninger som Gud har lagt ferdig for oss for at vi skulle vandre i dem.

har skrevet ned noen tanker om dette ut fra Jakobs brev.

Etter snart 40 år som kristen hender det at jeg tenker over hvordan livet med Herren har vært og sammenligner det med de teorier og meninger en kan høre fra forskjellige kanter. En broder sa en gang til meg at Ordet førte ham til erfaringen og erfaringen førte ham tilbake til Ordet og siden har han lykkelig vandret fram og tilbake mellom dem.

Sannhet er noe en kan erfare i sitt eget liv og det er den sannheten som setter mennesker fri.

Kan en ikke ta bort en sannhet er det en utvei å kamuflere den så godt at den blir vanskelig å se. Har hørt at når folk har høreaparat er det vanskelig å høre noe når lydene kommer fra alle kanter og slik opplever jeg vel at det fungerer til tider i den åndelige verden. Strømninger,resepter og meninger strømmer mot oss fra alle kanter og alle som en peker på bibelvers som "beviser" deres påstander.

For meg blir det da nødvendig å skrelle av endel kamuflasje og å trekke meg litt tilbake slik at det er lettere å konsentrere seg om de enkle grunnsannheter i Guds ord.

I Jeremias 2, 13 bebreider Gud folket for to ting, de har forlatt ham som er kilden med det levende vannet og selv hugget seg ut brønner som ikke engang kan holde på vannet som flyter inn i dem fra omgivelsene. Jeg tror det er slik i dag at det hugges stadig nye brønner, stadig oppdager folk at de egentlig er tomme og stadig arbeides det så med enda nyere brønner istedet for å søke tilbake til den egentlige kilde

Når det opptrer forskjellige tolkninger av Bibelen og forskjellige meninger om saker og ting ender det ofte med at den som raker opp for brukbare argumenter truer motparten med Guds dom ut fra Matteus 7,1.

Dette er jo en formidabel trussel, den sier jo at dersom du ikke er enig med meg vil Gud dømme deg til evig fortapelse - det er værre en ei bot for å kjøre for fort!

Derfor er det vel nødvendig å se hva Bibelen sier om dette slik at ikke all bibeltrofasthet forstummer og "Sannhetens støtte og grunnvoll" forvitrer fullstendig.

Det sies at et menneske må ha kontakt med sine "røtter" for at tilværelsen ikke bare skal henge i luften. Jeg tror at det er viktig for alle mennesker at det finnes en mening med deres liv og at livet ikke bare er og består av tilfeldigheter, derfor er det viktig å ha kunnskap om hvorfor en lever og hvorfor en er den en er.

Etter min mening er utviklingslæren en ulykke for menneskeheten fordi den tar både mening og ansvar bort fra menneskene. Jeg mener at mye av den forsking som foregår ikke er en søken etter sannheten om menneskets røtter, men en gigantisk innsats for å skjule dem!

Israels religiøse ledere studerte Skriftene som om de var en form for magiske ord som ved rett forståelse skulle gi dem det de ønsket. Det de ikke forsto var at Guds løfter og Guds kjærlighet og nåde sto foran dem og de kunne bare tatt imot. Men på grunn av deres religiøse natur og deres stolthet over sine religiøse fremganger forkastet de Ham de sa de trodde på og ventet på.

Jeg er redd for at det er på samme måte i dag med mange mennesker, det kommer stadig nye tolkninger og nye oppskrifter på hvordan vi skal oppnå et mer vellykket kristenliv. Alle sier seg å representerer sannheten, men det er altså Jesus selv som er Sannheten, Veien og Livet!

Oppskrifter og tolkninger er ikke svaret, Jesus er Svaret!

Når Bibelen sier at den som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus skal bli forfulgt retter den ikke dette mot enkelte deler av verden, men til alle.

Hvorfor er det da ingen forfølgelse i vårt land? Eller er det det?

Etter oppdrag av presten fikk jeg i dag møte menigheten i Vesterøya i Sandefjord og dele med dem noen av mine tanker og noen av mine dikt. manus med de tanker jeg hadde til dette møtet finner den her som har tid og lyst til å lese det.

Det arbeides meget for å bygge bro mellom religioner i dag og det vises ofte til alt det vi har felles med andre religioner. Det tales om at alle søker den samme gud og at moral og etikke er noe av den felles plattform vi sammen skal kunne bygge videre på.

dette er noen få tanker om dette.

Både ved innvielsenav tabernakelet og Salomos tempel skjedde det noe overnaturlig. Det skjedde og ved innvielsen av det tempelet som er bygget av levende steiner.

Bibelen er krysstallklar på at frelsen er noe vi mottar som en gave, på et øyeblikk går et menneske over fra døden til livet og er en borger av evigheten og en fremmed i verden. Men vandringen her nede i lyset overfra er og en gave fra Gud og har virkning i våre liv. Våren er kommet til Norge nå fordi kloden vår har bikket litt over slik at vi her nord "lener" oss litt nærmere solen. La oss lene oss litt nærmere "solen" også i våre tanker og la den evige vårsol gjøre sitt verk i oss.

Da jeg ikke er innskrevet i noe spesielt trosamfunn og derfor ikke har mitt navn skrevet andre steder enn i Livets bok fikk jeg en gang slengt etter meg: " Ja, du er vel en slik en som står direkte du!"

Det var ikke ment som noe positivt, men var det likevel. Det er ikke noe hjelp i å stå i noem protokoll dersom en ikke har den direkte kontakten med Herren som er nødvendig for både frelse og vekst i Guds rike.

Paulus skriver i Galaterbrevet 5, 4 dette: " Dere er skilt fra Kristus, dere som vil rettferdiggjøres ved loven, dere er fallt ut av nåden!"

Dette er et utrolig radikalt utsagn og viser klart hvor falig den blandig av gjerningsvesen og tro er som så lett slippes inn i kristenheten. Det forteller oss at et gjerningsvesen aldri kan komme som et tillegg til troen eller som et skritt videre i helliggjørelse. Troen kan bare stå alene, i det øyeblikk gjerningsvesenet kommer inn trekker troen seg ut! Som Skriften sier et annet sted: "En liten surdeig syrer hele deigen!" Det å velge mellom lov og nåde er det samme som å velge mellom liv og død!

Det er derfor Jesus selv sier til sine disipler i Lukas 12, 1: " Ta dere FØRST OG FREMST i vare for fariseernes surdeig, som er hykleri!"

En av Norges større forfattere besvarte et kritisk innlegg fra Morgenbladets literaturkritikere med noe slikt som "..forgjeves kvesser I eders penner på klippen...". Nå var nok han en liten stein i forhold til Han som er den virkelige klippe, men det ser ut for at de som er bibelkritikere ikke forstår at hva de enn gjør vil Ordet om korset i all tid ha den kraft som er nødvendig til frelse i liv og i død.

Vår mediaverden er fremdeles "verden" og angrepene på Bibelen foregår på alle kanaler og her skal jeg gi noen inntrykk jeg fikke fra programmet "Hvem skrev Bibelen?"

Vi har stortingsvalg og vi har kommunevalg og en del andre valg som skal være så viktige. Men jeg tror nok at andre valg vi møter hver dag kan være vel så viktige både for tiden og for evigheten. Livet er fullt av valg og som mennesker må vi ofte ta konsekvensene av valgene våre. Skriften sier noe om at som et menneske sår skal det også høste og det er en naturlig ting som og viser oss åndelige sannheter.

Vi sier vel at vi har frie valg, men jeg tror nok at de likevel er noe begrenset!

Etter min mening er Bibelen utrolig inkluderende selv om vi mennesker har en tendens til å ekskludere de som ikke passer inn i våre mønstre.

Foruten det faktum at det var den statlige og mediastyrte verden som var de eneste som kom til ordet i et program som omhandlet tro, og kristentro i særdeleshet, er det underlig at manusforfattere i Nrk har så liten kunnskap til det emne som skal omhandles. Selv de mest elementære ting fra Bibel og bibelhistorie glimret med sitt fravær.
Ut fra deffinisjonen av ordet idioti, som står for uvitenhet, var programmet idiotisk. Selv de dårlige vitsene var smakløse og tittelen komiker som begge benytter seg av burde de vel sløyfe helt!

Terningkast?

Terningen er kastet!

Noen ganger skjer de store og etterlengtede forandringene så umerkelig at vi ikke ser dem før vi blir stanset opp og må se oss tilbake. Det er ikke stort vi mennesker kan gjøre heller, vår, sommer høst og vinter kommer og går enten vi vil det eller ikke. Vi mennesker vi må bare innrette oss til det som skjer og ta konsekvensene ved forandringene enten vi liker dem eller ikke.

Bibelen forteller oss at ved skapelsen bøyde Herren selv seg ned og formet mennesket med egne hender til å bli et vesen skapt i guddommens bilde. Den forteller at den nye fødsel også er hans verk, at vi er en ny skapning som er skapt til gode gjerninger som han forut har lagt ferdige for at vi skal vandre i dem.
Når Bibelen sier at når vi møter Ham i skyen skal vi alle bli ham lik fordi vi skal se Ham som han er vil jeg ikke tro at alle damene får skjegg fordi han hadde det, heller ikke tror jeg at vi skal korsfestes fordi han ble det. Jeg tror at likhetene ligger på et annet plan.
Jeg er også overbevist om at den "lære" som forkynnes om at vi allerede nå skal være lik det han var, være småjesuser som gjør de gjerninger han gjorde da han var på jorden (og større en disse) er en vranglære som har til hensikt å gjøre troende mennesker motløse og ta frelsegleden fra dem! All vranglære har frafall som egentlig mål!

Dersom Gud i dag ville fylle kirker og bedehus slik at folket kom under forkynnelse ville han lett kunne oppnå det dersom han markedsførte seg selv i Norge i dag på samme måte som han gjorde det i de 3 - 4 år Jesus virket i Israel. Selv om dette kanskje kunne være ønskelig rent menneskelig tenkt fra vår side og selv om det fra enkelte kretser forkynnes at dette skjer viser realitetene at det slett ikke er et faktum. Nå legges jo skylden på dette på svake norske forkynnere, men import av "storforkynner" fra Sverige eller USA gir heller ikke noe bedre resultat. Nå legges og skylden på dårlig kvalitet hos norske tilhørere og Norges befolkning generelt, men jeg vil påstå at befolkningen i Israel på Jesu tid ikke overgikk Norges i dag i hellighet eller på noen annen måte.

Det har og blitt fremholdt at Den hellige Ånd er sterkere andre steder enn i Norge og andre enda mer idiotiske ting legges frem uten bibelsk forankring. Jeg gir vel ikke noe svar, men jeg spør hvorfor Gud ikke markedsfører seg i dag på samme måte?

Når en leser Bibelen og ser hvor selvkonsentrert Faderen og Sønnen er kan en lure på hvordan mennesker som sier seg å være kristne kan gi uttrykk for at kristendommen kan sidestilles med andre religioner og bare være en av de religioner som tilber den samme gud.

Selvsagt er det mulig for en som er "vidsynt, sosial og inkluderende nok" å godta all gudsdyrking som et uttrykk for det samme og mene at alle søker det samme mål og/eller i virkeligheten tilber den samme gud, men da kan en ikke bruke Bibelen som fundament for sin "tro".

Bibelen ekskluderer totalt alle andre muligheter for gudskontakt enn Jesus Kristus. Dette faktum er det ikke mulig å tolke seg bort fra, en kan ikke unngå å se dette og må derfor velge mellom bare Bibelen eller ikke Bibelen!

Det kan til tider se ut for at jo større tale og tankefrihet vi får jo farligere er det å ha egne tanker. Hva mener vi om konflikten i Midt-Østen, hva mener vi om omskjærelse og undertrykkelse av anderledes tenkende. Er det i det hele tatt lovlig å gi uttrykk for tanker som ikke er i tråd med den godtatte politiske agenda?

Er det i det heletatt mulig at noen kan ta opp en disskusjon om et emne slik at alle kan gå beriket videre eller er det nødvendig at alle mener det samme slik at alt går i stå?

Som mennesker har vi etter min mening så lett for å se på det som i virkeligheten er Guds løfter som om de skulle være hans krav til oss. Dette gjør at vi fortvilet forsøker å oppfylle løftene i eget liv og i egne omgivelser i stedet for å regne med at " det Gud har lovet er Gud og i stand til å oppfylle."

"For så mange som Guds løfter er, i Ham har de sitt ja; derfor får de også ved Ham sitt Amen, Gud til ære ved oss."

Tanker omkring Bibelens forhold til alle mennesker uavhengig av rase, hudfarge, kjønn og oppvekstvilkår. Hva er synd og hvorfor er det synd og hvordan mener egentlig Bibelen om en del emner. Er Bibelen en gammel bok som i dag er utdatert og er Bibelen bare skrevet til bestemte grupper av mennesker?

Noen tanker rundt dette.

Som pensjonist tenker jeg en gang i blant på at livet alltid har en ende og at for en som nå er 68 år nærmer dagen seg nok da livet her nede er over. I det siste har jeg og kona også vørt omgitt av en del svært syke venner og vi har mistet et par nære slektninger, dette får også slike tanker til å komme.
Har skrevet noe om hvordan dette er og på hva Herren har vist med de siste dagene.

Han er den han er og det er faktisk ingen som er verdige til å bøye seg ned å løse skolissene hans!

Fra tid til annen kan vi møte på meningen at det gamle testamentet er foreldet og uten betydning for oss i dag. Det blir i den forbindelsen hevdet at dette bare er en jødisk historiebok og at dersom vi leser i den vil vi bli forvirret og havne i lovtrelldom. Dette er slett ikke tilfelle, GT inneholder rike skatter til oss som er gitt oss av Gud selv. I dette skrivet vil jeg derfor vise hva NT sier om GT slik at vi forstår at disse gamle skriftene har mye å gi oss også i den såkalte moderne verden vilever i.

Det er slik at det er lett å love både det ene og det andre dersom vi ikke har ansvar for at løfter ikke holdes. Det ser ut til å være greit for politikere, valgflesket forsvinner raskt både til høyre og venstre, men hvordan er dette for de som sier seg å være kalt til forkynnere av Guds ord?

Mener at menneskets evne til godt og ondt overstiger dyrene i lange baner og at dette beviser at mennesket ikke er et dyr, men noe som er totalt anderledes en dem.Ordet kunnskap har et mye dypere innhold i hebraisk tenkemåte enn det har både i gresk tenkemåte og i vår.

Tanker om begrepet tro sett fra Bibelens og fra vanlg menneskelig synsvinkel.

I moderne krigføring er det like viktig å ta fra motstanderne deres psykiske styrke som deres fysiske, derfor er propaganda blitt et mer og mer brukt våpen. Slik har det vært alltid i kampen mellom sannhet og løgn, mellom Guds folk og den ondes tropper.

Asaf skriver i salme 73 om sine erfaringer som troende i lovens tid i Israel og har store problemer med å få erfaringene til å stemme med den forkynnelse han vet er herskende i de troendes kretser. Leser vi den første del av salmen kan vi kanskje kjenne oss igjen?
Det er opp til leseren å finne ut av dette om han eller hun vil lese mine tanker i artikkelen.

Jesus taler om å fødes på ny. Det må bety at noe har hatt liv, men har mistet det slik at det er nødvendig å komme til livets kilde å få liv tilbake.

Mye i naturen taler om dette, dag og natt, sommer og vinter, tørke og nytt regn som gir liv.

Noen ganger synes jeg det er vanskelig å være sann og ekte overfor egen åpenbaring. Det er så mange og så mye som går imot i media.

Så en reportasje på TV Visjon Norge som opprørte både kona og meg. Det var om helbredelse og predikanten sa at det var synd i den sykes liv som forårsaket dette og mangel på tilgivelse overfor andre etc. Du kunne ikke bli helbredet uten å bekjenne og angre.

Har du et seriøst handicap hjelper det ikke om viljen er aldri så sterk.