|
anonym
|
15. mars 2010 10:29:32
talte, tenkte, frorstod
Da jeg var et barn talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn.
Det har heller blitt vanskeligere enn lettere å være en kristen.
|
|
dagA
|
15. mars 2010 15:52:15
Vanskelig.
Etterhvert som vi vokser til og lærer oss selv og andre bedre å kjenne bli dette med svart og hvitt vanskelig å holde fast på, det er nok slik at forståelsen for at det og finnes gråsoner vokser. De fleste ting kan sees på fra forskjellige ståsted og bildet blir nok noe anderledes. Men dette er vel ikke anderledes bare fordi vi er troende, slik er det nok for alle mennesker. Frelsen er en gave og ingen har vel rett til å herske over en annens tro. Etter min mening er det rette å fortsette i det spor vi går inntil Herren viser oss noe annet slik at forandring i syn ikke blir noe påtvungent, men noe vi selv ser som rett.
Men da må vi nok og innse at andre kan ha et annet syn på forskjellige ting og ha tålmodighet også med dem. Vi sår ut det vi selv ser og deler våre erfaringer og så er det vel da et personlig forhold til sakene som teller. Paulus skriver:" Jeg plantet, Apollos vannet, men Herren ga vekst."
|
|
anonym
|
18. mars 2010 09:46:19
I forholdet til Gud
Talte, tenkte og trodde som et barn. Dette kom dettende ned i hodet på meg en dag, hvilket bibelvers ikke gjør så veldig ofte. Det kom ikke som lyn fra klar himmel. Jeg har tenkt veldig lenge over mitt gusliv og min tro. Først og fremst mitt personlige forhold til Gud.
Jeg tenker at alt var bedre før. Jeg trodde Gud passa på barna mine, meg, mannen min, vennene mine osv
Etterhvert som folk blir syke og til og med dør fra barna sine, har troen fått en ny dimensjon. Livet har lært meg at alt går ikke på skinner for det frelste menneske heller. Før talte, tenkte og trodde jeg som et barn. Å si til mennesker at de kan ta imot helbredelsen på samme måte som en tar imot Jesus er etter min oppfatning å tale tenke og forstå som et barn. Vi ser jo at så enkelt er det ikke
Men hvordan er det da? Har jeg mista troa på en allmektig Gud. Nei, men jeg blir deprimert av å leve som et barn, så jeg har måtte ta voksenlivet på alvor.
Jeg takker Gud hver dag for det som gjenstår av min tro. HAN ER MED HAN ER MED HVILKEN TRØST. HAN ER MED FOR HAN HAR MEG GJENLØST. HAN HAR LOVET Å VÆRE MED SINE TIL SLUTT. HAN ER MED HELE LIVET UT. Så da har jeg lagt på hylla alle spekulasjoner om hvorfor ikke alle vil bli frelst, hvorfor noen har dårlige nerver, hvorfor får noen kreft og alle de tingene som kvasiteologene lMENER seg å ha svar på. Jeg tenker. HJEMME I HIMLEN SKAL JEG FORSTÅ DET, HJEMME I HIMLEN SKAL JEG FÅ SVAR......
Det kommer ikke så mange bibelvers poppende opp i mitt hode, men derimot en sang i enhver situasjon, så de som har den nådegaven har blitt meg til uendelig rikelig velsignelse.
|
|
dagA
|
18. mars 2010 13:10:58
Evangeliet i sangene!
Jeg tror at mange sanger er født fram etter spesielle opplevelser med Herren og at de derfor treffer oss i vårt eget liv. Det er "hverdagsmennesker" som gjennom den deler sine egne erfaringer og derfor har de sin rot i det virkelige liv og ikke i et drømmeliv. Kanskje er sangstrofer noe Herren bruker når vi ikke orker å være "kristelige nok".
Det er ingen motsetning mellom løfter og erfaring som kristen fordi det er Han som har gitt løftene som og er den som oppfyller dem. Derimot kan det være stor avstand mellom ønskedrømmene både i våre egne hoder og fra talestoler i mange sammenheng, dette bringer motløshet til Guds folk og i siste innstans frafall!
Vi som er troende i dag er ikke supermennesker og vi er ikke fritatt for syndefallets resultat hverken i oss selv eller i våre omgivelser. Dette hindrer ikke Herren i å gjøre store ting både for oss og gjennom oss, men det han klasifiserer som stort ser kanskje smått ut rent menneskelig sett.
Historien med Abraham og Sara (Romerbrevet 4, 14 - 22 ) viser klart at det å innrømme overfor seg selv den virkelge situasjonen en er i ikke hindrer Herren i å oppfylle løfter, det som kan hindre er når virkeligheten ikke innrømmes fordi da ser vi ikke selv at behovet for hjelp på ren nådegrunn er tilstede.
|
Forum
Søk
Artikler
Dikt
Brukerinformasjon