Forum
Søk
Artikler
Dikt
Brukerinformasjon
Leve midt i livet
Leve midt i livet
i undring mellom under
og under.
Holde liv i varsom hand,
spre ut over ventende jord
lokke frem med lys og vann,
liv som gror fram i skaperens spor.
Første spira lita og veik
bærer livet til ei eik
liv for mange hundre år
mens slekter kommer og slekter går
Få lov å være den som sår.
Værne om liv
med kraft som bærer
erfare selv det liv som nærer
Sanse livets sang og fryd,
kraft i spire som uten lyd
kan våren feire
ønske det fram,
vite det kommer
kjempe for det og sammen seire
snart er det sommer
Leve midt i livet
kjenne hjertet banke
i stråler av håp og kraft
fra tryggheten i Guds tanke
Han åpnet livets evige vei,
deler av seg med deg og med meg.
For å vinne sin brud
har han kjempet og stridt
tro fra hans hjerte lever i mitt.
Fridd ut av djevelens garn
å få være Hans barn.
Å få eie et liv,
til det er vi kalt
et kjærlighetsvell
med rot i et kors,
først reist i det hjerte som ofret seg selv.
Liv som med andre fra fortidens veier
med styrke større enn alt
ikke i seg, men i Han som vant seier.
Han vant oss plassen ved nådebordet
gav oss å leve og vokse ved Ordet
Å være i Han som er kjærligheten
å være berget for evigheten.
