Nettmenigheten / Dikt / Fotosyntese


Forum Forum

Dag bare lat som du ikke ser det
03. februar 2012
Musikk
02. februar 2012
Dele musikk
02. februar 2012
RE: Bevis
01. februar 2012
Bevis........
25. januar 2012
Påstand: Vi har ingen bevis for Gud
24. januar 2012
Nådegutt
29. desember 2011
Frykt ikke ......stor glede----
24. desember 2011
Julen
24. desember 2011
Kjenne, vite hvem han er.
30. november 2011
trist
30. november 2011
Okser og biler.
27. november 2011
Dårig gjort?
19. november 2011
Galaterbrevet 3, 16.
09. oktober 2011
tett ved sida mi går.....
02. oktober 2011
alt har en mening
02. oktober 2011
Lettere å bære.....
30. september 2011
Lov- og klage.......
30. september 2011
Lovsang-klagesang.
29. september 2011
Alle har sin "ryggsekk".
29. september 2011

Right menu

Søk Søk

Brukere Brukerinformasjon

Det er for øyeblikket 0 registrerte og 63 anonyme brukere.

Fotosyntese

Fotosyntese eller under,

- si hva du vil, stråler av lys ,

vi rører oss, lever, er til.

Naturlov, Gud, skaperkraft, vilje, blanding av alt?,

plantene drikker for regnet er falt.

Ingen ordre om vekst

ingen kart eller draft, til bords er den buden.

- ikke oppskrift med bilder og tekst, men varme og kraft

lys stråler inn gjennom huden.

 

De sugde opp næring fra stedet de sto

til å leve i seier og vokse i ro,

til glede for seg og til avling for eier ,

- til blomster og frø og til sommer

til føde og vekst, til nye som kommer.

Traust eik, svakt siv, og potet

hvor mange de er, er det ingen som vet,

Sterk eller svak, lyset metter dem alle,

de vet ikke selv men de oppfyller kallet.

 

Rose som dufter, stilfull i form,

- traust eik gir ly for regn og for storm.

potetene metter kongen og fanten

-sivet blomstrer langs bekkekanten

Forskjellige ,- det skal de være,

- plass og liv, hver har de sitt.

- tenkt forskjellig eller bare blitt ?

passer gjør de på hvert sitt sted

- som skapt til det.

 

Kilden langt borte, målt i lysår,

Universet, lufttomt og kaldt.

De sterke og kloke forstår ikke alt,

hva så med en ryllik, som ingen ting kan,

så bundet til jorden, hva makter vel han? .

Uendelig avstand, ingen veier å gå, steder å trå,

Gjennom mindre enn intet når lyset sitt mål,

gjør solen sitt verk, veldig og sterk.

Jeg vet ikke hvordan, men kjenner det varmer.

de når meg, de evige armer.