Kristendommens alder

Hvor gammel er kristendommen? Vi får til tider høre fra offesielle hold at kristendommen er ca 2000 år gammel og på det vis ikke særlig eldre enn islam eller andre religioner. Jeg fikk i dag rede på at den ikke var så gammel engang, lederen for Humanetisk forbund opplyste at kristendommen ikke oppsto før mer enn hundre år etter Jesus og at Jesus og disipplene ikke var ”kristne”, men jødisk troende. Dette sies selvsagt for å rokke ved bibelens guddommelighet, det ble påpekt at bibelen da var skrevet av mennesker og satt sammen av mennesker som ikke kjente Jesus eller apostlene og ikke hadde førstehånds kjennskap til dette. Ved å rive kristendommen til og med bort fra Jesus blir det bare kirkehistorie igjen og alt blir menneskelige tanker og meninger. Kristendommens virkelige alder er fortalt klart i Bibelen, det står i Efeserbrevet at vi er utvalgt i Kristus fra før verdens grunnvold ble lagt. Kristendommen er så sett eldre enn mennesket selv! Nå kan en muligens si at dette var skjult for mennesket og bare fantes i Guds bevisthet, men det er heller ikke tilfelle, vi vet at det står om Abel at han ved tro bar frem et bedre offer enn Kain og at Gud ga han vitnesbyrd etter den gave eller det offer han brakte. Nå kan dette ikke forklares med at han ofret til Gud noe han selv spiste etter den tanke at han skulle ”mette” Gud med den, mennesket spiste ikke dyr før etter vannflommen. Han måtte ha hatt Lammet i tankene, Abel trodde på Lammet. Vi kan se hva Skriften sier i 1. Peter. 1, 10 – 11. Her fortelles det at Den Hellige Ånd vitnet for profetene om Kristi lidelser og herligheten deretter. Det står og at de var klar over at deres tjeneste var for oss som senere skulle få del i dette. Leser vi om Abraham så står det at han så fram til Kristi dag og frydet seg, om Esaias at han så Kristi herlighet og talte om Ham. Johannes 8, 56 og 12, 41 Vi ser i Hebreerbrevet at både før loven og under loven var det frelse ved tro på same måte som vi har opplevet det og at , som det står i vers 13 at de fordums hellige ”så det langt borte og hilste det velkommen. De hadde altså ingen frykt for det som kom fordi de viste at Lammets soningsdag ville komme og at deres synder ville bli utslettet som morgendis ved soloppgang. Når Johannes døperen ser Jesus komme ned elvebredden mot seg peker han og sier: ” Se der Guds Lam, som bærer verdens synd.” Han behøver ikke forklare dette for folket, de ser ikke på hverandre og sier: ” Lam, Guds Lam, hva mener han med det? ” De visste hva han mente, lammet som offer var velkjent og pekte selvsagt fram mot Ham som nå gikk inn i sin tjeneste som Guds eneste og siste offerlam! Vi ser gjennom hele skriften at troen på Han som skulle komme var like sterk som vår tro på Han som kom. Det var tydelig for de troende i GT det som skulle skje. Vi kan jo tenke på den gang Abraham skulle offre Isak og fikk beskjeden fra Gud om å spare sin førstefødte, fikk da beskjed om at i hans ætt skulle alle jordens slekter velsignes. Et sterkt forbilde på Gud som offret sin enbårende for menneskenes skyld. Vi kan lese om Moses at ”han vandret som han så den usynlige” og at klipen som fulgte dem var Kristus. Vi lester om Josva at han utenfor Jeriko møtte høvdingen over Herrens hær og tilba! Jesus var ingen troende i den rekken av religiøsitet som hadde ødelsgt troslivet i Israel, han var så sett ikke en ”Mose disippel” etter datidens standard. Derimot var han Messias, han var den de talte om, ventet på og ikke kjente! Han kom til sitt eget og hans egne kjente ham ikke! Dette var fordi disse menneskene var ikke Mose disippler, de var ikke de ekte Abrahams barn fordi de vandret ikke i fotsporene av den tro Abraham og Moses hadde! Jesus trodde på sin tjeneste som Menneskesønnen, som Messias, som Kristus og på den måten var han både en ekte jødisk troende og en ekte kristen fordi dette var en og samme sak. Messias og Kristus er det samme ordet, det ene på hebraisk eller arameisk og det andre på gresk.