Blog

Thomas var en ærlig kar, han spurte om det han ikke forsto og fikk svar. Han innrømmet at han ikke trodde og fikk møte Jesus som gav ham den tro han trengte. Guttungen vitnet om Tomas på møtet i går, guttunge og guttunge – han er bestefar til minst 4. Tomas stilte spørsmål om mye og han fikk også mange svar av Jesus. Det var bra for Tomas, men det var veldig bra for meg også. Jeg tenker på når Thomas sier til Jesus: ” Vis oss Faderen og det er oss nok….”Johannes 14, 5 – 9 og får det til svar at den som har sett Jesus har sett Faderen. Da fikk både Tomas og jeg vite hvordan Faderen er – han er som Jesus var når han gikk her nede – full av nåde og uten å bebreide eller peke på feila til den som søker ham med et ærlig hjerte. Tomas spør også her om veien dit Jesus sier han skal gå og får til svar at det er Jesus som er veien, så da slipper både Tomas og jeg å lure på om det er til høyre, venstre eller rett fram – vi kan bare holde oss nær Ham. Tomas er ærlig i tvilen sin på om Jesus er oppstanden også, han ble sikkert mobbet litt eller sett ned på av de andre som hadde sett Jesus og derfor trodde. Ingen av de andre trodde uten å ha sett heller enda Jesus hadde sagt det flere ganger at han skulle dø og oppstå igjen. Men Jesus møtte Tomas og ga ham tro og det er det som er viktig i den fortellingen. Det sentrale i denne fortellingen er ikke at Tomas tvilte, men at Jesus, som er troens opphavsmann og fullender, ga Tomas den tro han behøvde! Etter det visste både Tomas og jeg hvor vi skulle gå og hva vi skulle gjøre når vi opplevde at vår tro ikke var som vi ville den skulle være! Lurer du på hvorfor jeg skriver dette? Det er for å forsøke å fortelle at når vi er ærlige i vår tvil og i våre spørsmål så får vi svar og de svar vi får er ikke bare til glede for oss, men svarene kan være til stor hjelp for de vi møter i livet videre. Tomas spurte og fikk svar, han tvilte og fikk tro og det var sikkert til stor hjelp for han, men du verden å det har hjulpet meg så mange år senere og på et helt annet sted på kloden. Den som ber, han får,, den som leter han finner og den som banker på – for ham skal det lukkes opp. Og husk dette er ikke bare til gagn for deg, men også for dem Gud senere fører i din vei.

I dag er det offentlig flagg dag her i Norge, det er den dagen de regner at Jesus dro til himmelen etter sin oppstandelse. Kristi himmelfartsdag. I dag måtte jeg derfor heise flagget på skolen der jeg jobber og hadde husfarvakt. Da kom jeg til å tenke på at vi kristne er i grunnen ganske snåle som feirer at Jesus dro fra oss og opp til Faderen. I det hele så er det vel litt rart at først feirer vi Jesu fødsel i flere dager til Jul, seinere feirer vi Jesu død i påsken. Ikke før er vi ferdig med de første påskedagene så feirer vi hans oppstandelse, det vil si at først feirer vi hans komme, så feirer vi at han forsvant fra oss og så feirer vi at han kom tilbake. Og for å gjøre det helt rart så feirer vi altså at han forsvinner igjen! Det virker som om at hva han en gjorde er en anledning til feiring og glede. Uforståelig for mange kanskje, men når vi vet hvem han er så vet vi også at alt han gjorde var til det beste og til frelse for oss. For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn... Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Jesus døde for oss mens vi enda var syndere.. ..oppreist med Kristus for å leve et nytt levnet, han beseiret døden for oss.. Og så til slutt sier han:" det er til gagn for dere at jeg reiser bort, for dersom jeg ikke reiser bort så kommer ikke Talsmannen, den Hellige Ånd til dere... Godt å vite at hva han enn gjør og hva som enn skajer så har Gud med det en frelsende tanke og alt Gud tenker på er til frelse og reddning for menneskenes barn. Derfor er alt grunnlag for feiring og flaggheising.

Paulus skriver om Mose lov i Romerbrevet kapittel 7 og vers 12 at denne loven er hellig, rettferdig og god. Israelfolket hadde fått denne loven og var veldig stolte av den, på grunn av dette følte de seg hevet over andre folk, Salme 147, 19 – 20:” Han kunngjorde Jacob sitt ord, Israel sine bud og sine lover.; så har han ikke gjort mot noget hedningfolk, og lover kjenner de ikke.” Med rette var de stolte av denne loven, den var gitt dem av Gud, gjennom Moses,deres frihetshelt som hadde ført folket ut av trelldommen i Egypt og det var en lov hvis humanisme var veldig langt framme i forhold til landene omkring. Loven hadde paragrafer som bød dem i leve rett, ha omsorg for de svake, for de fremmede og ga gode instrukser i alle medmenneskelige forhold. Det var en lov som i de fleste tilfelle også stilte større krav til de rike enn til de fattige og om noen feilet i livet påla loven de andre å hjelpe dem ut av problemene igjen. Denne loven hadde flere typer av straff, men aldri frihetsberøvelse og dersom noen ble fratatt noe av sin eiendom skulle det gis tilbake med en ekstra erstatning på en femtedel. Det vil ta alt for lang tid å regne opp alle moselovens positive trekk, men noe som var veldig viktig var at den i stort mon belønnet det gode og satte straff for det onde både for nasjonen som sådan og for den enkelte. Belønning og straff var nøye beskrevet og i veldige mengder, i tillegg hadde den prinsippet med at dersom overtredelsene ble bekjent og angeren var tilstede ville boten og offeret fjerne skylden slik at de hadde kunnet synge med Prøysen ” Du skal få en dag i mårrå som ny og ubrukt står, med blanke ark og tegnestifter til…” Mose lov hadde fra Guds side flere viktige oppgaver: 1. Den skulle virke som landets lov og gi de styrende noe å dømme etter. 2. Den skulle bevare dette folkets egenart og isolere det fra folkene omkring. 3. Den skulle vise folket at de ikke strakk til slik at behovet for nåde ble synlig. 4. Den var, og er, åpenbaringskilde som forteller om Kristus og peker på Ham. Der er egentlig ikke dette jeg vil ta opp nå, men jeg vil ha det med som en bakgrunn for å sammenligne dette med den pakt vi lever i i dag. En kan vel si at etter lover og pakten den representerte ble folket behandlet etter fortjeneste. Egentlig stilte ikke loven andre, eller større, krav enn det som var rett og riktig og den gav mange åpninger for omvendelse bot og nye muligheter for lovovertrederen. Gud sier i 5. Mosebok 30, 11:” For dette bud som jeg gir deg i dag er ikke for høyt for deg og det er ikke langt borte.” Likevel sier Romerbrevet at denne loven var maktesløs og at den var svak og unyttig, det var fordi den forutsatte samarbeid med den falne menneskenatur som ikke kunne være Guds lov lydig. Selv om mennesket innså lovens kvalitet og rettferdighet og var helt enig i den påbud og takknemlige for mulighetene til å gjøre opp for seg og begynne på nytt igjen var det ikke mulig for dem å leve rett etter den. Jo mer de strevde etter å adlyde loven, både på grunn av straffene og på grunn av de store belønningene som var lovet maktet de det ikke. De mest vellykkede i dette arbeidet på Jesu tid var nok de som ble kalt fariseerne og de skriftlærde og de blir av Jesus beskrevet som kalkede graver og han sier at de har Djevelen til far, det forteller noe om hva slike menneskelige forsøk på å oppfylle Mose lov førte til, Paulus var selv et godt eksempel på dette med sin fryktelige oppførsel mot de annerledes tenkende kristne som ikke gjorde annet enn å forsøke å leve et godt og riktig liv. Vi skulle tro at kristenheten hadde lært av dette, men vi ser og hører at de samme prinsippene blir praktisert i dag i de fleste sammenheng. Påbud og kraver er riktignok noe forandret og kan variere fra sted til sted, og fra år til år på samme sted, og belønningene varierer på samme måte. Men selve prinsippet med belønning og staff etter innsats og at vi som kristne får av Gud det vi fortjener er like beinhardt som under lovregimet i Israel. Som kristne får vi det vi fortjener er parolen og dette appellerer til innsats for å få og for ikke å bli straffet. Jeg skrev at krav og belønning nok var noe forandret, men bak kalken ser vi de samme konturene. Jeg må yte for å motta og jeg må elske for å bli elsket, enhver anstrengelse gis løfte om velsignelse og for enhver mangel trues med straff. Dette er ikke, som vi kanskje skulle tro, noe som forekommer bare i spesielle sære kristenlignende menigheter som Smits Venner, Jehovas vitner og Islam , men prinsippet er en gjennomgående oppfattelse av hva kristendom er også innen kristenheten generelt. Nå vil jeg komme med en påstand og se hvilken motargumenter som kan komme. Jeg vil påstå at det eneste vi mennesker fortjener er fortapelse og at alt annet er nåde fra Gud. All godhet i våre liv har sin begrunnelse i Guds kjærlighet og ikke i vår innsats. Dette er kanskje ikke særlig radikalt, men så vil jeg komme med en påstand til og den lyder slik: ” Jesus mottok på Golgata det jeg fortjente og det jeg i dag mottar fra Gud er det han fortjente, Jesus ble ”belønnet” etter min innsats og jeg blir”belønnet” etter hans innsats.” Jeg tror at dette er det Paulus kaller for korsets anstøt, bekjennelsen av oss selv som røveren på korset som ikke en gang fikk tid til å hjelpe ei gammel dama over gata engang, men som av nåde har stilling som Guds eget barn i Paradis på grunn av det Jesus gjorde. At en slik erkjennelse skaper forandring i vårt liv og våre relasjoner er en frukt av dette og ikke et resultat av strev fra vår side.

Nå sier jo noen at det var Gud som laget alle språk vi har i verden ved Babels tårn og at det var Ivar Aasen som lagde nynorsk mange år seinere, men vi kan vel gå ut fra at Gud forstår, og kan snakke, alle verdens språk – også nynorsk. Nå står det i Bibelen, 1. Korinterbrev kapittel 1 og i versene 26 til 28 at Gud utvelger seg det som er lavt i verden, det som er ringeaktet, det som ingen ting er til tjeneste i sitt rike og at han gjør dette for å gjøre det sterke og vise i verden til skamme. Det jeg da lurer på, og ønsker svar på, er om årsaken til at vi må importere storpredikanter fra land som t.eks. U.S.A. er om det ikke også i Norge finnes noen som er så svake og ringeaktede at Gud kan bruke dem, eller om det er slik at Gud ikke kan norsk slik at han kan få dem i tale. Det er vel også en del tospråkelige, ja flerspråkelige kristne i Norge slik at Gud og de kunne kommunisere. Etter det jeg kan se og lese om U.S.A. så står det frem som et land med en kolossal forskjell mellom rik og fattig, et land der kapitalen, mammon, har stor makt. Det står også fram som et land med enormt narkotikaproblem, den høyeste draps og kriminalitetshyppighet i verden. I tillegg ser det ut til å til å være et skoleeksempel på hykleri fordi alle deres stor ledere i tiden står fram som ”born again” kristne uten at dette ser ut for å få noen innvirkning på politikken verken innenlands ved sosiale reformer eller i forholdet til utlandet. Nå er jeg selvsagt klar over at det i dette store landet U.S.A. nok finnes en mengde gode kristne mennesker, mye bedre og mer skikket enn meg. Men det ser også ut som om de har ganske mye ugjort i sitt eget land og det står vel noe i Bibelen om den som ikke har omsorg for sitt eget hus… Nå er jo mange menigheter i U.S.A. mye større enn de norske, men det er vel ikke slik at den som har en stor menighet nødvendigvis er stor i Guds rike, paver ville vel da være størst. Den som har den raskest voksende menighet behøver vel heller ikke være den som lever nærmest Gud og har mest å bringe, det er vel Islam som vokser raskest i verden i dag?