"Beina på jorda"

Grunnmur eller « Beina på jorda.»

Når vi skal beskrive noen som lever i virkeligheten i stedet for i en drømmetilværelse sier vi ofte at vedkommende har beina på bakken i motsetning til folk som svever i skyene. Dette er et godt forstålig bilde rent menneskelig sett, men tenker vi over at vår lille jord er en ball som svever rundt i et uendelig univers, roterer daglig rundt sin egen akse og i tillegg roterer rundt sola og til og med vagger litt på seg på sin vei slik at vi får årstider virker det vel ikke så trygt lenger dette med «beina på jorda» lenger.

Etter det jeg vet er det ingen grunnmur, skinner eller stålwirer som holder noe i bane i dette universet vårt, men det er klodenes tiltrekningskrefter som holder universet i den skikk det er, altså usynlige krefter og lover. I tillegg har jeg hørt at selve universet er i sterk bevegelse, det utvider seg hele tiden. Vi har jo som mennesker opplevd utvikling i løpet av vår levetid, biler, tog og fly er stedig i stand til å gå raskere fra et sted til et annet, men de kilometer de kommer opp i er barnemat og kan ikke engang sammenlignes med fartsrekordene kloder, soler, måne og stjerner opererer med.

Hva er det da som egentlig er trygt, hva er det våre «bein» kan hvile trygt på?

Leser vi Bibelen fra Hebreerbrevet kapittel 11 og de tre første versene der ser vi at Bibelen sier bl.a. at det som sees ikke ble til av det synlige g det må bety at noe usynlig var først og at det synlige ble til av det! Ut fra denne tanken må det altså være slik at det usynlige var før det synlige og opphavet til alt det vi ser. Nå sier og Bibelen her at verden kom til ved Guds ord og at vet tro forstår vi at slik må det ha vært og jeg må få lov å si at det er fullt forstålig for meg at det må ha foregått slik. Uten en skaper vil alt være uten begynnelse, mening og mål og da ville en tilværelse være meningsløs!

Ut fra et troende syn må det altså være en virkelighet bakom virkeligheten og Bibelen taler om et rike som skal rystes og som er forgjengelig og om et uforgjengelig rike som ikke kan rystes. Den forteller også at som troende mennesker lever vi i begge rikene samtidig, vi er mennesker i den synlige verden og samtidig tilhører vi den usynlige verden som er opphav til den synlige. Vi er en del av den verden som nå er usynlig og har fått smake noe av den verdens kraft.

Vi ble født inn i denne vår synlige verden og mottok da et liv i den, et forgjengelig liv som vil få sin ende en dag og som troende har vi opplevd at den usynlige verdens krefter har kommet inn i våre personlige liv, vi har erfart det å bli født på ny ved det samme ord som sto bak vår verdens skapelse og har fått del i det evige liv.

Dette betyr at vi alle har en personlig erfaring av at den usynlige verden er en realitet og at den kan og vil skape også i vår egen tid. Den er i stand til både å skape og å opprettholde liv i dag. Det betyr også at når vi ser oss omkring i denne fantastiske synlige verden vi mennesker lever i i dag så vet vi at alt dette en gang vil få en ende, den vil forsvinne og bli borte, det som da står tilbake er den usynlige verden, den evige og uforgjengelige.

For meg er det da to ting som blir viktige å huske på og å tenke over. Det ene er at det må være den evige verden som er viktigere enn den synlige, forgjengelige verden og at når det synlige ble til av det usynlige må det usynlige være sterkere og ha makt over det synlige!

Har dette noen betydning for oss mennesker i dag? Jeg tror det, jeg tror det har enorm betydning fordi det betyr at den usynlige verdens makt og krefter ikke på noen måte kan stanses av det synlige. Jesus sier at Ham er gitt all makt i himmel og på jord og Bibelen taler ikke om noen synlig materiell maktkamp mellom t. eks. Antikrist og Satan i endetiden den forteller at Kristus skal stride mot dem med sin makts ord.....altså på samme måten som jord og univers ble skapt skal og alt forgå, ved hans Ord. « Han talte og det skjedde, han bød og det sto der...» på samme måte skal og hans fiender møte ham, ikke sverd mot sverd, bombe mot bombe, tanks mot tanks. Nei, han skal tale og det skal skje slik det altså fordum gjorde og slik det også skjer i dag!

Dette får meg til å tenke på møtet mellom den spedalske mannen og Jesus.

« Herre, om du vil kan du rense meg!»

« Jeg vil, bli ren!» og straks forlot spedalskheten ham.

Når vi til eksempel lese juleevangeliet i Lukas 2 ser vi der et glimt av Guds makt i verden. Vi ser at dette hendte på den tid da Keiseren hadde bestemt at all verden skulle innskrives i manntall. Dette gjorde at Josef og Maria, selv om hun var meget ung og i sin 9. måned fruktsommelig måtte reise til Betlehem fordi det var der Josef hadde sine røtter. Han måtte skrives inn der. Sett på avstand var det altså slik at alle romerrikets innbyggere måtte reise seg for at Kongen skulle komme og profetiene skulle oppfylles. Vi ser i forbindelse med det kall Paulus fikk til å gå til hedningnasjonene med evangeliet var forberedt ved at hele område var lagt inn under romersk herredømme og slik sett hadde fred og uten grenseoverganger som kunne stoppe ham samtidig som gresk ble forstått i hele området. Gud hadde den samme makt over verden som han har over det enkelte mennesket og Bibelen sier at kongers hjerter er som vannbekker i Herrens hånd.

Etter det Bibelen forteller ble universet skapt ved Herrens ord, dette var altså begynnelsen på begrepet tid og på den synlige verden. Bibelen forteller også at i enden av det vi kaller tid skal Messiaskongen utrydde alle sine fiender ved å bruke sitt ord som våpen. Åpenbaringsboken bruker bildet av sverdet som går ut av hans munn. Bibelens beretninger forteller oss både fra GT og NT at det er hans ord som i menneskets tid har vært både skapende og ødeleggende. Profetene fikk i oppdrag å tale rikers undergang og å tale menneskers skjebne, Jeremias til eksempel sier: « Jeg fant dine ord og jeg åt dem....» Esaias skriver at Herrens ord lykkelig skal utføre det Herren sender det til, Jesus talte til den spedalske, han sier til disiplene at de alt er rene på grunn av det ord han har talt til dem, og han har talt til våre hjerter.

Alt dette viser oss den usynlige verdens overlegenhet over den synlige, det viser oss Herren som Herre. Paulus beskriver Gud i sitt brev til Timoteus som «...den salige og alene mektige...» og Jesus sier altså at han er gitt all makt i himmel og på jord. Ser vi på Guds ord i skapelsen ser vi at han talte til mørket, sa bli lys, og det ble lys. Ser vi på den gang Jesus talte til det døve øret og sa « lukk deg opp» og ser vi hvordan han gjennom historien har dirigert både venner og fiender for å føre sin sak og sin frelsesplan gjennom. Vi må da forstå at han trenger ingen innsats fra menneskers side for å føre sin vilje gjennom, han gjør hva han vil og han fullfører sin plan uavhengig av menneskers egne tanker og planer.

Nå er det jo så populært å tale om vår egen og andres mangel på tro, dette er liksom vår oppgave å skaffe den fram slik at hans ord kan virke også i dag. Det vi da glemmer er at det altså er Hem selv som er troens eneste kilde, ingen tro er mulig for mennesker å oppdrive dersom den ikke gis oss av Ham. Det er ikke vi som ved tro skal virkeliggjøre Guds plan, det er ham selv som ved å gi tro til den enkelte skal gjennomføre sin vilje i oss, ved oss og gjennom oss. Det skulle være nok å minne om et enkelt skriftsted, Bibelen sier: « Han som kan gjøre mer enn alt, langt utover det vi ber eller forstår, etter den kraft som ter seg virksom i oss, han være æren....»

Min konklusjon av dette er at når Herren taler i dag, gjennom sitt ord i skriften, gjennom sine forkynnere, gjennom nådegavene, gjennom skaperverket eller gjennom drømmer, syner og åpenbaringer er det intet i denne vår synlige verden som kan hindre ordet å virke det han sender det til! Hvordan skulle skaperen bli hindret av det skapte.

Vi har selv erfart at ikke engang døden kunne holde på Livets høvding, vi har erfart at avstanden mellom himmel og jord er mindre enn intet og vi har selv erfart at syndere kan bli himmelborgere.

Hva skulle hindre Ham i å la sin vilje skje i våre liv i dag?

Herre reis opp noen som kan tale ditt ord istedet for alle som taler om dine ord!

Vanlige brukte ord i menneskers vokabular er til eksempel « umulig» og « for sent», men det er fordi vi ikke ser langt nok eller dypt nok. Jeg kan tenke meg at disse ordene nok dukket opp i tankene til Abraham og Sara og de spekulerte nok på hva det var hos dem som hadde hindret Guds løfte å oppfylles. Menneskelig sett var det for sent og det var umulig, Abraham så på seg selv og på sin hustru og prøvde ikke å bortforklare virkeligheten – det var for sent! Man Abraham så også bak den synlige virkelighet og visste at han som hadde gitt løftet likevel hadde kraft til å oppfylle det. Han hadde fått tro for at virkeligheten bak virkeligheten var ikke avhengig av deres kapasitet, men av Guds.

Vi kjenner sikkert alle til historien med de tre vennene til Jesus, Marta, Maria og Lasarus. Jeg synes jeg hører Martas oppgitte og noe bebreidende ord: « Herre, hadde du vært her, da var min bror ikke død.» De kjente til hva Jesus hadde gjort andre steder, de visste at Lasarus var elsket av Jesus og de hadde sendt ham bud om situasjonen, men nå var det altså for sent. Jeg kan tenke meg at de hadde trodd, ment og håpet rent menneskelig sett, de hadde bedt og de hadde forsøkt å oppmuntre hverandre og seg selv, de hadde holdt fast på håpet så lenge det var liv, men nå var det altså for sent – han hadde alt ligget fire dager i graven og i den varmen som var der hadde hans kropp allerede begynt å gå i oppløsning!

Marta sier også: « men også nå vet jeg at alt det du ber om, det vil Gud gi deg!» Hun trodde fremdeles på Jesus og hans forhold til Gud, men mente at selv for ham var det for sent!

Bibelen forteller at det var en del av deres venner og kjente som også var tilstede da Jesus endelig kom og de hadde vel også sine tanker om disse søstrene, på dette med Jesus og deres forhold til ham. De tenkte vel og på hvorledes søstrene hadde satt sin lit til at Jesus skulle komme og hjelpe og så hadde han altså ikke kommet tidsnok. I virkeligheten kunne han visst godt ha rukket det, men tydeligvis hadde han somlet på veien.

Men så viste det seg altså at ordene for sent var ord som hørte denne vår verden til og ikke den himmelske. « Lasarus!, kom ut!» og den døde kom ut bundet med liksvøp på hender og føtter.

Jeg vet ikke om mødrene til Barrabas og den ene røveren som ble korsfestet sammen med Jesus var tilstede under rettsaken og korsfestelsen, men jeg tenker nok at om de hadde hatt noe håp om en fremtid for sønnene sine så hadde de gitt opp dette håpen å, det var for sent......men så var det altså likevel ikke det! Vi som tror skal være forsiktige med ordet for sent!

"..Har dere ikke forstått jordens grunnvoller" Esaias 40, 21.