Redningsmannen

Tanker om redningsmannen.

.

Tanker om hvordan det ville vært å være kaptein på ei redningsskøyte og hva som kunne gjøre at et menneske ble det.

Jeg vil tro det er flere ting som ville kreves av meg for å ta en slik jobb. For det første måtte jeg ha vært en meget dyktig sjømann som kjente både mennesker, sjø og båt veldig godt. For det andre måtte jeg ha vært en meget modig mann som kunne holde hodet kaldt og hjertet varm i stormer der de fleste andre bare ville tenke på seg selv og søke nødhavn for å berge eget liv, mannskap og båt.

Slik jeg tenker kunne et slikt liv ikke være en vanlig jobb, det måtte være en livsstil der andre menneskers liv til tider kunne føles som viktigere enn mitt eget. Jeg kunne nok aldri hatt en slik jobb der det å være i livsfare for andres skyld kunne være nærmest dageligdags.

La oss videre tenke at en slik mann på en slik båt blir kalt ut til et nødrop en natt der stormen raser og bølgene er meterhøye. Det han får beskjed om er at en annen båt er i ferd med å synke, at noen derfra har gått i livbåtene og en del også ligger i det opprørte havet og forsøker å holde seg flytende på vrakrester og livbøyer.

Når han så kommer fram opplever han at mange allerede er druknet i kavet, men han makter å redde noe få av de som ligger i vannet. De i livbåtene kommer seg ombord i rednngsskøyta mens han selv i lettbåten kjemper mot bølgene for å forsøke å redde enda noen.

Vinden blåser isende fra nord, kulda går gjennom marg og bein. En av de som er reddet opp av havet klager og klager, han er våt og fryser og virker ikke mye glad og takknemlig for at han er reddet. Hva gjør så kapteinen, hiver han ham uti igjen på grunn av mannens svakhet og utakknemlighet? Nei, jeg tror ikke det, jeg tror at om han ikke finner noen ekstra klær til mannen vil han gi ham sin egen jakke.

Nå tror jeg nok at kapteinen er mer opptatt av å speide etter flere å redde enn hvordan de oppfører seg som alt er reddet, men skulle han ha tid til å ta et overblikk over de som sitter i båten ville han nok se at det er svært forskjellige mennesker.

Sitter han så å beregner hvem som er mest verdifulle, bryr han seg om rase eller hudfarge, politisk ståsted eller kjønn? Ville han hive uti en som sitter og piller seg i nesa fordi det ser uappetittelig ut, om to stykker krangler om en bestemt plass ville han da hive en av dem uti? En ser ut til å være direktør i ett eller annet og kvinnen direktøren helst ikke vil sitte ved siden av er nok en prostituert, velger han da mellom dem?

Nei en som tenkte på denne måten kunne aldri i verden vært skipper på ei redningsskøyte, kunne en slik en være verdens frelser?