Vår judo - kristne arv???????

Vår judo-kristne arv?

Til tider støter jeg på folk som er veldig opptatt av Israel og ser på denne nasjonen med ærefrykt fordi de mener at kristendommen har sitt utspring derfra. De mener derfor at dette folket er nærmere Gud og helligere enn andre folkeslag og at vi alle skal leve i takknemmelighetsgjeld til dem. De mener og at en jøde i dag har større mulighet til å forstå Bibelen og at om det er en Messias - troende jøde er dette hevet over enhver tvil.

Det er og blitt moderne å lære seg hebraisk slik at i diskusjoner med troende som opptatt av dette folket blir hebraisk brukt som et språk som ut fra deres mening skal feie alle motargumenter av banen.

Noen enkelte har tatt hebraiske navn og bruket enkelte hebraiske skrifttegn som om de skulle være helligere enn de vanlige. Det legges og stor vekt på at språk og kultur har stor betydning nå det gjelder det å kunne tolke Bibelen rett. Men det er nok og slik at det språk Jesus og hans samtid talte ikke eksisterer lenger og at det språk som nå tales i Israel er et konstruert språk som nok bygger på det de forsto av de gamle skriftene, men da det gamle skriftspråket hadde et meget begrenset alfabet, bare vokaler og ingen kononanter, er det nok nyanser der som kunne missforstås av en jøde i dag. Det er og slik at den nåværende jødiske kultur skiller seg svært fra den gamle så etter mitt syn er påstanden om at en Messiansk jøde har større forutsetning til å forstå skriftene rent menneskelig sett feil! Den påstanden overser og i den forbindelsen at intet profetord i skriften er gitt til egen tydning og at det er Den hellige Ånd som skal åpenbare skriften for oss. Vi vet og at det for Ånden ikke finnes språk - barrierer, det demonstrerte Han overbevisende på pinsedagen.

Når vi først er inne på språk og kultur er det underlig å tenke på at det folk som Jesus, apostlene og Paulus talte til var i den samme kultur og talte det samme språk de talte, arameisk og gresk. De levde i den samme tid og i de samme vilkår som de selv levde i, likevel var jødene svært uvillige til å forstå og ta imot og ble menighetens største motstander! Det er og slik i dag at det er utrolig få israelitter som i dag blir kristne mens det i Afrika og i Asia ellers er store vekkelser på tross av enorm språk og kulturforskjell.

Det jeg ønsker til å begynne med dette er å stille en del spørsmål om i hvor storgrad nasjonen Israel har påvirket vår kristne tro og kultur og om vi av den grunn skal være dem takknemlig. I tillegg vil jeg sette spørsmålstegn ved påstander som til eksempel den at kristendommen har sin rot i Israel og om det at kristendom er en fortsettelse av jødedommen. Og om det virkelig er slik at det demokrati, den frihet og det humane samfunn vi har i Europa i dag er et resultat av vår ”judo – kristne arv”, det vil si at det er den jødekristne kultur som har gitt oss dette.

Nå er ikke jeg noen historiker, men har da noe kjennskap til Norge og norske forhold bakover i tiden. Det ser ut for meg som om befolkningen i landet vårt har hatt mange individualister som ikke har vært lette å kue eller holde på plass. Ser vi på vikingtiden var vi et land med indre stridigheter og utrolig utferdstrang. Mannfolka dro ut i verden og deres kvinner var hjemme og passet gård og grunn. Dette førte til at vi fikk sterke og selvstendige kvinner og denne trenden varte opp gjennom tiden på grunn av at vårt lille land var en sjøfartsnasjon. Dette hadde nok en mye større innvirkning på kvinners stilling i vårt land enn kvinnenes stilling i det gamle jødiske samfunn!

Mennene i Norge bøyde seg heller ikke lett under pisken samme hvem som svingte dem, ble det for ille dro de ut i verden på store og små skuter og bosatte seg andre steder. Slik ble for eksempel Island kolonisert og det samme skjedde flere steder. Grønland, Vinland og en del øy -stater i Atlanterhavet ble fristeder der folket slo seg ned for å ” rå seg selv” og styre sin egen skjebne. Vil tro at frihetstrangen nedlagt i vårt folk var motpolen til den viljen til å underkue andre med religiøs makt som og kjennetegner judaismen.

Bibelen forteller oss at vi er utvalgt i Kristus fra før verdens grunnvoll ble lagt. Kristendommens utspring, rot eller fødsel er derfor fra evigheten, fra før skapelsen, kristendommen har sin rot i Guds hjerte og ingen, ingen andre steder. Ut fra dette ene verset ser vi og klart at den ikke er gitt et folk, men menneskeheten. Vi finner den samme tanke i Johannes 3, 16 og 17 der skriftavsnittet starter med; for så har Gud elsket verden at han ga sin sønn…..Altså var Kristi komme og verket på Golgata ikke for en enkelt nasjons skyld, men for alle nasjoners skyld!

Bibelen kaller i Hebreerbrevet den åpenbaring som ble gitt Israel i skriftene for ”barnelærdommen om Kristus” og sier at loven hadde en skygge av de kommende goder. Ja hebreerbrevet som da er spesielt rettet mot hebreere begynner med å si at etter at Gud hadde talt mange ganger og på mange måter til fedrene ved profetene så har han i de siste dager talt til oss ved sønnen. Skriftene talte om Guds Lam slik at de som søkte den i tro ville bli frelst ved troen på Ham som skulle komme slik vi i dag blir frelst ved troen på Han som kom. Paulus skriver faktisk at de gamle skrifter kunne gjøre mennesker vise til troen på Kristus og når vi leser om troende under lovens periode måtte disse ha et forholdt til han som er og var troens opphavsmann og fullender.

Mose lov var en lov spesielt gitt til Israel for en bestemt tidsperiode, men gjennom loven talte Gud til folket om den evige frelsesplan gitt fra skapningens begynnelse uavhengig av rase, slekt. Nasjon, kjønn, alder eller andre mulige variasjoner i menneskeheten.

Gud er ikke nasjonal, han er universell. Guds hensikt var ikke at jødefolket skulle prege gudstroen, men at gudstroen skulle prege jødefolket!

Nå er det jo et faktum at gjennom historien har kirkenes forhold til jødefolket variert kolossalt, de har i lange perioder lidd under beskyldningen om at de drepte Jesus, at de var Kristus – mordere, mens de av andre er blitt tilbedt fordi Jesus ble født der. Sannheten er at de ikke er årsaken til noe av dette. Engelens budskap på Betlehems marken var … i mennesker Guds velbehag – altså ble han ført inn i verden for menneskene skyld, for alle mennesker. Nå det gjelder hans død er Bibelen klinkende klar, den sier at Gud i Kristus forlikte verden med seg selv – altså var det Faderen selv som sto bak korsfestelsen av Guds Lam – og Jesus sier selv før sin død at ingen tar hans liv, men han gir det selv for å ta det igjen! Da dette ble gjort for å gjøre soning for all verdens synd forteller altså Bibelen at en eskimo var like skyldig i at dette måtte skje som en jøde eller en romer!

Vi har i Bibelen mange vitnesbyrd om kristendom før Israel -folket i det hele tatt var født. Vi finner troende som Abel, Set, Noa, Job og hans trøstere, Melkisedek som var yppersteprest for den levende Gud, Mose svigerfar var prest i Midian og når Bibelen taler i Apostelgjerningene 26, 20 om at hedningene skal vende seg tilbake til Gud i igjen må de ha vært der en gang!

Vi vet at Gud kalte Abram ut fra sitt land og sitt folk fordi han hadde store planer med ham. Abram var sønn av en avgudsdyrker, fikk nåde av Gud og store løfter. Abram var lydig da han ble kalt og dro ut. Dette var et stort skritt i Guds frelsesplan og det er oppfordring i Skriften om å se nøye på det som her skjedde. Vi vet jo at Abram og Sara ble velsignet, fikk til slutt Isak og Abram ble stamfar til Israelfolket, men løftet var mye større enn det. Abram fikk løftet om å bli far til en mengde folk og bortsett fra at han ble far til Ismael og derfor araberne, fikk han 6 sønner med Ketura som Bibelen ikke forteller stort om etterpå. (Abrahams sønnesønn Esau ble stamfar til Edomittene.) Abraham blir og i Bibelen kalt de troendes far og vi som hedningkristne i dag blir karakterisert som de som vandrer i fotsporene av den tro Abraham hadde. Vi vandrer altså ikke i Mose fotspor, men i Abrahams! Mose lov ble gitt 430 år etter løftet til Abraham, det vil altså si at Israel som nasjon ble bygget opp uten lov! Både GT og NT forteller at Guds kall ikke bare var for å skape et nytt folk ved Guds egen kraft, men sier at det evangelium som ble forkynt Abraham var at i hans ætt skulle alle jordens slekter velsignes! Guds kall til Abraham var altså ikke fordi et ufødt Israel -folk lå ham på hjertet, men fordi menneskeheten som helhet gjorde det! Abraham var altså ikke bare et redskap for Gud til å oppreise et nytt folk, men for at Gud skulle oppreise en frelser for all jorden! Dette folket skulle altså være et redskap Gud skulle bruke til å nå hele verden.

Abram var elsket av Gud, men han var og et redskap for Gud til å nå alle de andre som han elsket like mye og som var like verdifulle for ham som det Abraham var. Denne kjærlighet til alle ligger bak alle Guds handlinger derfor er det Ham vi skal tilbe, ham alene, alle andre er bare redskap i hans hånd.

Når Gud har tatt ut Israelfolket til sitt spesielle folk i endetiden, det er ingen tvil om det ut fra Skriften, er det altså ikke fordi han elsker dette folket mer enn andre folk, ikke fordi det er bedre enn andre folk heller, men det er fordi han elsker alle folk! Det er ikke redskapet som gjør verket, det er den som bruker det!

Nå skal vi se litt på det folket Jesus ble født inn i, det han vokste opp i og hvordan dette folket tok imot den frelser som ble sendt dem:

Ser vi på Israel – folket ut fra deres egne Skrifter ser vi der at det var bare en to – tre konger i dette folket som levde med Gud, vi ser at på tross av at de hadde Mose lov, profetiske skrifter, tempel og Guds tilstedeværelse, at, som Paulus skriver at Guds ord var dem betrodd var det slett ikke et folk som søkte Gud om de ikke var nødt til det fordi de ellers hadde gått til grunne. Esaias 65, 1 – 5 Vi ser at de aller, aller fleste av Guds profeter ble drept av sitt eget folk og den siste av profetene, døperen Johannes som får det vitnesbyrd av Jesus at ingen mann født av kvinner var større enn ham, ble halshugget og hånet.

Vi kan til eksempel og se at selv om tjenesten som yppersteprest skulle overtas av eldste sønn i Arons slekt når den gamle døde var det 28 forskjellige yppersteprester i løpet av de siste 107 år tempelet var i bruk, de fleste av disse døde ikke, de ble avsatt og automatisk medlemmer av Det høye råd som skulle fungere som et lederkollegium for folket på det åndelige området. Vi ser at det til og med var en egypter som da hadde stillingen, at det var få av dem som i det hele tatt var av Arons etterkommere og at Bibelen bruker flertallsformen, yppersteprestene, om dem på Jesu tid! Vi ser også ut fra jødenes historie at i de 400 år det gikk fra Malakias til døperen Johannes hadde ikke Gud sett noen nytte av å sende en profet til dem.

Det som i dag kalles ”Bokens folk” var kommet så langt bort fra Boken som overhode mulig og Jesus sier et sted at dersom hans virke hadde vært i hedningenes byer ville hele byene omvendt seg. Vi kan jo se på det som skjedde da Jonas forkynte i Ninive!

Jeg er selvsagt og klar over at det i Israel på Jesu tid også var gode troende mennesker som ventet på sin Messias og tok imot ham da han kom, men som nasjon gjorde de ikke det! I Skriften nevnes ofte fikentreet og dette tolkes av mange som et bilde på Israel som nasjon og det stemmer helt sikkert, men jeg synes at Paulus er et enda sterkere bilde. Han var den mest nidkjære forfølger og han gjorde det overbevist om at dette var hans Guds vilje, han dro til Damaskus uten noen form for anger over alt det grusomme han hadde vært med på og med planer om nye grusomheter. På veien ble han slått i bakken av Herren selv, han fikk oppleve hvor blind han egentlig var og ble gjennom dette det antagelig største redskap misjon blant hedningene hittil har hatt! Dette er etter min mening nesten profetisk og peker på Israels frelse og tjeneste i ende -tiden.

Jeg vet og at mange mener seg å oppleve Gud gjennom de jødiske sammenkomster og ritualer som foregår i da på mosaisk vis, og det kan godt hende dersom de selv er troende. Men når det gjelder folket selv må jeg få lov å vise til 2. Korinterbrev 2, 15 og 16 som forteller at det er lagt et dekke over jødenes hjerter når Moses leses og at det er først når dette dekke tas bort at folket som folk blir frelst. Dette hindrer selvsagt ikke den enkelte jøde å bli frelst, men Gud taler altså ikke til folket gjennom mosaiske ritualer eller gudstjeneste!

Selvsagt var det budskap Jesus, apostlene og Paulus forkynte en oppfyllelse og en videreføring av alt det Gud hadde talt før, NT var oppfyllelsen av GT, og Jesus var Guds Ord og løfter i menneskelig skikkelse og sto midt blant dem. Jesus sier at den som har sett ham har sett Faderen, men da de ikke kjente Jesus betyr det altså at de heller ikke kjente Faderen selv om det var Ham de sa de tilhørte og tilba! De sa de hadde Abraham til far, men Jesus sa til dem at de hadde djevelen til far!

De sa de hadde rett til å fordømme Jesus, apostlene, Paulus og de første kristne ut fra Guds lov, som de hverken kjente eller fulgte selv det er NT`s dom over dette folket. Det folket som mottok så mye godhet fra Gud gjennom hans utsendte sønn var det samme folket som på Gabbata ropte i kor; ” Korsfest, korsfest og gi oss Barrabas fri!”

Er jeg antisemittisk, er jeg jødehater? Nei slett ikke! Jesus min Frelser var født som jøde, apostlene var jøder alle sammen, Paulus og Barnabas som fikk kallet til å gå til hedningene var jøder, tre av evangelistene var jøder, brevenes forfattere var jøder, de aller fleste av de første Jesus - troende kvinner og menn var jøder og Paulus skriver at i Kristus er det ikke jøde og greker, trell eller fri, mann eller kvinne, vi er alle en i Kristus Jesus! Det jeg sier er at kristendommen ikke er en fortsettelse av den jødedom som ble praktisert i Israel på Jesu tid og heller ikke har utspring og slektskap med den jødedom som praktiseres i dag! Om du spør en mosaisk – troende jøde om slektskapet med kristendom er det fare for at han vil spytte på deg! Det er et ubestridelig faktum at Kristus - troende jøder i dag forfølges i Israel både av folket og av myndighetene!

Nå kunne vi kanskje takke de Mosaisk – troende jødene for at de i den aller første tiden, etter Pinsedagen da Ånden falt, forfulgte de første kristne og jaget dem ut av landet slik at evangeliet på den måten ble spredd utover. Eller for at de lot apostlene bli igjen slik at det ble bygget opp en ny menighet i Jerusalem, men denne menigheten brukte ut fra Skriften 14 år på å bestemme seg for om hedningene skulle omskjæres og legges under Mose lov eller ikke, så det finnes det nok rom for et ; tja?

Det Apostelgjerningen og brevene forteller er at de jødekristne stort sett var et problem for Paulus og de andre i deres virke som misjonærer i hedningenes områder. Paulus skriver om folk som kom opp fra Juda og forsøkte å føre de troende inn i det judaistiske gjerningsvesen og om at da de kom til hedningenes byer var det jødene der som satte i gang forfølgelsene mot dem og de nydannede menighetene. Vi må vel og innrømme at når vi ser hvorledes kirkenes gudstjenester og hvorledes kirkerommet er oppbygd og hvorledes det alminnelige presteskap er fjernet ligner sammenkomstene mer og mer på tempel og synagoge! Alterringen er skille mellom prest og menighet, presteklær er kopier av det aronittiske presteskapet og mye høytider og ritualer er moderne erstatninger av riter fra Mose lov.

Da Jesus selv sier at de troende først og fremst skal ta seg i vare for fariseernes lære tror jeg at gjerningsvesen og lovtrelldom fremdeles er en fare i Guds rike som er vel så stor som alkohol, narkotika og annet som verden i dag tilbyr. Som kristne i dag blir vi vel mer og mer klar over at påvirkningen fra det judaistiske gjerningsvesen i stor grad har preget de store kirkesamfunnene og stengt for den frihet som ble vunnet for oss av Kristus, det sier vel noe om hvor stor avstand det er mellom mosaisk troende og sann kristendom.

Jeg er overbevist ut fra Bibelen om at jødenes tilbakekomst til landet i 1948 er et Guds verk, et verk av Ham alene, jeg er sikker på at Bibelens budskap om at dette folket er uttatt til en spesiell tjeneste for Gud i endens tid er klinkende klar uttalt av Herren selv både i GT og i NT. Dette vil skje enten vi tror det eller ikke, og ingen kan rokke ved det.

Jeg tror at de mange muslimske statene som omgir folket og etter egne utsagn vil kaste dem alle ut i Middelhavet og slette Israel fra kartet, gang på gang vil oppleve at det er ikke et lite folk som snart hele verden har vendt seg mot de sloss med, det er Gud den Allmektige som er deres motstander og at de i endens tid vil måtte innse det. Jeg tror at Jesus en gang vil komme tilbake til dette folket og da opprette riket for Israel – gjenoppbygge Davids falne hytte - som Jakob sier i Apostelgjerningene. Jeg tror han vil komme på samme måte og til det samme sted han for opp fra!

Jeg tror at de unge troende i dag vil få se hvorledes et helt folk vil bli frelst på en dag, men jeg tror ikke at vi kan takke jødefolket for det Europa vi har i dag, jeg tror vi kan takke kristendommen for det, at vi kan takke Gud for det!