En på hver side.

En på hver side.Johannes ev. 23 versene 39 til 43.

Bibelen forteller at Jesus ble korsfestet mellom to røvere, det stemmer med profetiene som sier at han ble regnet blant overtrederne og at det skulle gis ham en grav blant ugudelige. Når dette var bestemt ble det slik så tror jeg ikke at dette var tilfeldig på noen måte. Jeg tror dette skal fortelle oss noe.

Stort sett var det romerske rettsvesen bra og det er jo ikke bare romerne som hadde dømt disse to, Bibelen dømmer dem jo og for den sier også at de begge var røvere. Det har jo i enkelte filmer og fortellinger blitt gjort forsøk på å gjøre Judas til frihetskjemper som ved å selge Jesus til yppersteprestene ville tvinge Jesus til å ta kampen opp mot romerne, men Bibelen forteller at han var en tyv og stjal av disiplenes pung. Det er sikkert noen som vil fremstille disse to som frihetskjempere på samme måte som Barrabas blir det i enkelte tilfelle enda Bibelen sier han var en morder og ikke en soldat. Så når Bibelen sier disse to som ble korsfestet sammen med Jesus på Golgata var røvere så var de det og da den romerske hær nok ikke var lett å røve noe fra hadde det nok mest gått ut over deres egne landsmenn og andre som ikke kunne forsvare seg mot dem!

Hvem som hadde gjort mest galt av dem vet vi ikke noe om og i det hele tatt vet vi ikke mer enn det Bibelen sier når den forteller om hva som skjedde i deres møte med Jesus.

Nå var Israel på den tid sikkert et vanskelig land å leve i, landet var en del av det romerske riket, det meste av det var besatt av romerske tropper og deres kongehus og presteskap var udugelige og korrupte. Likevel var det sikkert ikke verre her en andre steder for landet var et knutepunkt i Midt-Østen og en mengde handelsruter gikk gjennom det fra øst til vest. Jødene var ganske opplyste, de var handelsfolk i stor grad og hadde derfor spredd seg ut over hele romerriket . Det var sterkt skille mellom de forskjellige lag av folket, det var mange rike og det var mange fattige og de fattige ble som sedvanlig utnyttet og sett ned på av overklassen.

Vi kjenner ikke de to menns oppvekst og bakgrunn, vi vet ikke noe om hvilke muligheter de hadde hatt til å skaffe seg en god plass i samfunnet eller hvor mye urett det hadde blitt gjort mot dem av deres egne landsmenn eller av romerne. Det vi vet var at de begge hadde havnet nederst på rangstigen, var blitt kriminelle, var røvere. Kanskje var de alkoholavhengige, kanskje hadde de mistet sin kjære på urett vis og ville hevne seg på samfunnet, vi vet ikke noe om deres tanker og motiver, bare at de var røvere begge to!

Når vi leser dette lille skriftavsnittet i Johannes evangeliet ser vi altså at det som var likheten dem imellom var at de var røvere, altså kriminelle, at de begge var dømt til døden for sin virksomhet og at de menneskelig sett ikke hadde mulighet for å slippe straffen. De var sikkert også begge skjeggete, uflidd og møkket og hadde dårlige klær, de så kanskje ganske like ut. Men det var likevel en stor forskjell på dem og denne forskjellen gjorde altså at den ene gikk fortapt mens den andre endte opp i paradiset sammen med Jesus og var til og med kanskje den første som kom dit! Hva denne forskjellen var vil jeg tenke litt over og skrive noe om ut fra det jeg ser i denne historien.

Vi ser i vers 39 at den ene røveren håner Jesus og sier:” Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss!” Vi vet at for jøder som ikke var Kristus - troende var Messias en som skulle være konge, beseire alle sine fiender og gjøre Israelfolket til den ledende nasjon i verden. Så på samme måte som andre med den tanken så han på Jesus som en som totalt hadde overvurdert seg selv, var en svindler og hadde lidd totalt nederlag. Det denne røveren var interessert i, om Jesus virkelig hadde vært Messias, var at Jesus skulle hjelpe han å unnslippe den rettferdige straff han var dømt til. Det er underlig at noen selv inn i døden ikke kan innrømme sin egen skyld og se seg om etter hjelp til frelse.

Jeg kan tenke meg at denne karen slett ikke mente at det var rett å dømme ham. Visst hadde han vært en røver, men det var ikke hans skyld. Han hadde ikke hatt særlig valg med den oppveksten, den barndommen og den ungdommen han hadde hatt. Skylden var da slett ikke hans, han var bare et offer for omstendigheten. Neida, skylden lå hos politikerne eller hos romerne, hos den jenta som hadde sviktet ham, hos alkohol eller hos de dårlige genene han var blitt utstyrt med fra sine foreldre. Ja, når det kom til stykket så var det skjebnen som hadde ført han dit han var i dag, han selv hadde ikke hatt mulighet til å gjøre noe annet! Selv om han ikke trodde noe på Jahve, Israels Gud, så var det nok likevel Gud som skulle bebreides for dette og ikke ham selv. Og han skulle vise dem han, de skulle ikke få høre noe bønner fra ham, like inn i døden skulle han trosse denne urettferdige og onde guden deres!

Den andre kriminelle hadde en annen innstilling og det står ikke noe om hvorfor det var slik. Han hadde kanskje hatt den samme oppveksten og levd under de samme vilkår som den første, men tenkte på en annen måte. Han syn på seg selv og sin kamerat var at de hang der fordi de hadde forbrutt seg, det var deres egne gjerninger som hadde ført dem dit. I tillegg fryktet han døden og den dom som etter den skulle møte dem, den rettferdige dom han visste ventet. I tillegg til det visste han og at den tredje som hang der på et kors, Jesus fra Nasaret var uskyldig og under den samme dødsdom som den de var.” …men denne ( i motsetning til oss ) har ikke gjort noe galt.”

Han sier og noe underlig i vers 42: ” …Jesus! Kom meg i hu når du kommer i dit rike!” og det var en sterk bekjennelse om hvem Jesus var. Vi vet fra vers 38 at over Jesus på korset var det satt en innskrift som sa at dette var Jesus, jødenes konge. Gud hadde inspirert Pilatus til å skrive dette ( Johannes 19,20 ) på tre språk – hebraisk, latin og gresk. Og som jøde visste denne røveren om profetiene om Messiasriket som skulle komme for Israel og tydeligvis forsto han at Jesus var denne Messias og at riket var noe som skulle komme, ikke noe som var nå. Han ser seg heller ikke verdig til å bli med til dette riket, men ber om at når Jesus Messias kommer dit skal han i alle fall en gang tenke på ham.

Denne røveren innrømmet sin skyld og la ikke skylden på omstendighetene selv om de sikkert ikke hadde vært gode for ham heller. Det er ofte slik at det vi møter gjennom livet virker inn på livet videre slik at vi nok kan si at dette er årsaker til det vi blir til, men en årsak er ikke det samme som unnskyldning. Bibelen er en underlig bok i det den sier at synd er synd og skyld er skyld enten det er kong Salomo eller Jørgen hattemaker slik at innfor Gud står vi alle som syndere og jeg tror at grunnen til at røverne hang der var for å vise oss at røvere er mennesker på samme måte som oss og at det er like mye egenrettferdighet blant de nederst på rangstigen som blant de som er øverst!

” Sannelig, sannelig sier jeg deg; i dag skal du være med meg til paradis!” når Jesus bruker en slik dobbel forsikring som dette er det han måte å understreke at det han sier er dobbelt sikkert.

Det er og underlig å tenke over hvor lite denne røveren både ba og bekjente, men dette var altså nok til at selv en røver fikk del i det himmelske.

Jeg har flere ganger hørt si at han nok ville bli overrasket når han sto i paradiset og at han kanskje følte seg noe utenfor i førstningen, men jeg er tror heller at dette kanskje var første gangen han virkelig følte seg innenfor og hjemme noe sted.