Et drømmesenarie?

@font-face { font-family: "Cambria"; }p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 12pt; font-family: "Times New Roman"; }div.Section1 { page: Section1; }

Et drømmesenarie?

Vi vet at da Jesus gikk her nede helbredet han all sykdom og all skrøpelighet blant folket og drev ut de onde åndene med et ord. Da vi ut fra Bibelen selv har blitt opplyst om den menneskelige kvalitet hos dette folket både før Jesus sto fram og mens han var i virksomhet, vet vi for sikkert at de ikke var bedre enn andre folk. Dette forteller oss da at helbredelse ikke var avhengig av bakgrunn, IQ,, skriftforståelse, sivilstand, kjønn, alder eller noe annet som kunne variere fra menneske til menneske i dette folket.

La oss så tenke oss at plutselig en dag var det slik i menigheten ”Menigheten” at alle de syke som kom dit og ble bedt for ble helbredet hva de så led av. La oss tenke litt over hvordan dette hadde påvirket menigheten og området omkring – ja hele Norge for den del.

For de som hadde gått i menigheten og vært trofaste i med og motgang ville dette vært en enorm glede, i alle fall den første tiden. Det vil ikke være noen av dem som tok dette til egen inntekt, de ville takke Gud og gi ham æren for det som skjedde og de ville gledet seg med alle de glade som ble hjulpet. Menigheten hadde vokst raskt og økonomien likeså!

Det neste som ville skjedd var at andre fra andre menigheter i nærheten ville sluttet seg til dem og predikanter fra alle leire ville kommet eller tilbudt seg å komme dit. De få trofaste i menigheten ville sikkert slippe disse predikantene opp på prekestolen fordi de mente de selv ikke var tilstrekkelige til det. Dersom da disse troende som strømmet til fra alle kanter mot formodning ikke klarte å stoppe det som skjedde, alle syke ble fremdeles helbredet, ville nok noen av disse predikantene seilet opp som store Guds menn selv om det var menigheten Gud brukte. Jeg vil og tro at det ville bli en splittelse der noen fulgte den ene storpredikanten mens andre foretrakk en annen av dem. Vi får i dette tilfelle og tro at ingen falske brødre tok makten i første omgang.

Neste skritt var da enten å bygge et stort nytt lokale på stedet eller å flytte virksomheten inn til en eller annen hovedmenighet i nærmeste storby. Menighetens økonomi var nå utrolig bra så la oss si at det ble bestemt å bygge.

Byggekomiteen ville da bestått av en utsending fra sentral menighetsstyrelse i hovedstaden, en del storpredikanter og noen representanter for den stedlige menighet.

Planene ville bli store og ordene positive fra ytterkantene mens de stedlige nok ville bremse litt på drømmene, men til sist ville nok et strålende nytt ”kirkebygg” bli resultatet. Selve arbeidet ble nok satt bort til en byggmester og 99 % av all dugnad ville bli gjort av noen få gamle trofaste mens storpredikantene holdt seg til Skriftene og bønnene!

Jeg tror det ville utviklet seg noenlunde slik for denne menigheten, noe som i og for seg kunne være greit bare det ikke stoppet det som skjedde. Spørsmålet som har større betydning er hva som skjedde med folket omkring dette stedet, de som ikke var troende.

Vil det i et slikt tilfelle være mulig for en far eller mor med et eller flere små barn å la seg selv dø i ung alder når en visste at det var bare å gå dit, bli bedt for og så være frisk og leve videre uten problemer? Kunne det hende at noen foreldre med et dødssykt barn eller et barn med en uhelbredelig sykdom ikke søkte hjelp? Ville et idrettsidol som fikk en skade midt i sesongen la være å gå dit, eller ville hans trenere eller sponsorer finne seg i at han ikke benyttet denne muligheten til å bli øyeblikkelig i full form igjen?

Det ville nok bli slik den første tiden at det ville gå rykter om hjernevasking, hypnose og alt annet en har som vane å beskylde troende for, men ettersom folk erfarte at de fleste som ble hjulpet ikke ble forandret på noen annen måte enn at de ble friske ville etter hvert det å gå dit bli det samme som å oppsøke en annen lege, bare det at der visste en at en ble frisk med en gang. Hvor mange dødssyke småbarnsforeldre i Norge ville nektet et besøk hos ” Snåsamannen”, Joralf Gjerstad, om noen hadde ordnet det slik?

Jeg vil nok tro at en del av de mest antikristelige ville stå imot så lenge som mulig, men de aller, aller fleste ville nok velge en tur på lokalet i stedet for døden. Presset fra familie og venner ville og bli enormt, så selv om de gikk bannende og svergende ville de fleste gått til slutt det er jeg sikker på!

Dette ville nok føre til at en mengde nye menigheter ble dannet av folk som hadde blitt hjulpet og som da fortsatte på samme måten. Dette ville være økonomisk bra for alle ledere og menigheter og etter som det spredde seg utover landet ville det også merkes radikalt både på sosialbudsjett og statens øvrige utgifter. NAV ville kunne komme i rute og vi ville ha nok arbeidskraft i landet til å bringe alt opp på et høyere nivå. Vi ville og hatt en økonomi som gjorde oss i stand til å drive misjon og hjelpearbeid i stor målestokk.

Spørsmålet blir da egentlig hvordan den åndelige tilstand i menighetene hadde blitt og om Gud har en grunn for at dette ikke skjer.

Var det av frykt for noe lignende Jesus mange ganger sa til de han hadde gjort friske at de ikke skulle fortelle dette til noen og var dette også grunnen til at han etter hvert trakk seg tilbake fra tettstedene og møtte folk i ødemarkene.

Etter at Jesus hadde mettet flere tusen mennesker med noen få brød og fisker fulgte folket ham og han sier selv at de fulgte ham ikke engang fordi de så tegn, men fordi de åt av brødene og ble mette! De ville jo og gjøre ham til konge et par ganger og Jesus ville ikke det, mon om ikke et slikt ”garantert helbredelsesparti” ville kunne bli en sterk politisk makt i verden.

Nå er det jo i dag slik at det påstås at ved at folk ser tegn og under skal de komme til tro på Jesus som Kristus og som verdens frelser. Bibelen peker mot dette enkelte steder der det til eksempel står at mange kom til tro på han da de så de tegn han gjorde. I det hele forteller vel og evangeliene oss at det som nå skjedde i ”Menigheten” var slik det skjedde da Jesus og apostlene virket i de tre årene. Det var det jo slik at alle syke ble helbredet som kom til ham og alle som var overveldet av djevelen ble satt fri, men trodde de på Ham som helbrederen eller som Frelseren?

Leser vi derimot det Jesus forteller at Abraham sier i fortellingen om den rike mann og Lasarus ser vi der at det blir sagt at dersom folket ikke vil tro Moses og profetene vil de ikke tro selv om et menneske de kjenner godt og vet er død står opp fra de døde.

Er det mulig at det som var en drøm ville utviklet seg til et mareritt?