Forfølgelse?

...ikke engang dødsrikets porter skal få makt over menigheten..

I og med at evangeliet forteller at Gud elsker hvert eneste menneske, at han ønsker er å tilbringe evigheten sammen med det og at han mens vi lever her alltid gjør det som er til beste for oss vet vi at Guds fiende og er vår fiende.Vi blir ferferdet over den måte kristne blir behandlet på i muslimske og ateistiske land og på en måte er det vanskelig helt å tro at dette er sant, vi har det så fritt og godt her i Norden. Noe av det paradoksale i dette er at der forfølgelsen raser har troen fremgang mens her som vi ikke ser at det er motkrefter i samfundet råder lunkenheten. Hva er dette, har den «verden» som råder her i Norden blit troende?

Skriften sier at den som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus skal bli forfulgt, hvorfor er det ingen forfølgelse i våre land? Er det fordi vi ikke lever gudfryktig eller fordi det likevel finnes forfølgelse som ikke registreres som det? Vi vet jo at Satans handtlangere utgir seg som rettferdighetens tjenere til tider og vi vet at Satan selv kan fremstå som en lysets engel og er det tilfelle fremstår motstanden mot Gud og mennesker på en annen måte her. Evangeliene forteller oss at Jesu største motstandere var ikke skjøgen og drukkenbolten, men de religiøse og de intelektuelle. Dette var og tilfelle for apostlene i begynnelsen av deres virke og for Paulus i hele hans virketid.

Det er altså et faktum ut fra skriften og Jesu ord at selv ikke dødsrikets krefter skal få makt over Guds menighet og historien viser at yttre åpen motstand fra verden bare bringer fremgang for Guds rike. Yttre motstand viser også i dag at den gir vekst for Guds rike, vi har sett det i det tidligere Sovjet Samveldet, vi har sett det i Kina under kommunismen der og vi får rapporter om det samme fra muslimske land i dag. Men hva med de land som kalles kristne, hvorfor er det tilbakegang der?

Etter det jeg kan se er det i vårt land ikke mye forfølgelse av den enkelte troende, det ser ut for at det er kristentroen selv som er utsatt for angrep og det fra alle hold.

Jeg har lyst til å dele noe tanker om det og mener at det er tre ting som kan være hovedgrunnene til tilbakegangen. Det ene er det som kalles utviklingslære, det andre det som går under paraplyen teologi og det tredje er missforstått psykologi. Alt dette kalles vitenskap, men etter min mening er det forkledd kristendomsforfølgelse.

Teologien, både liberalteologi og herlighetsteologi, har til hensikt å ta troen fra de troende , psykologien unnskylder synden ved å legge syndeansvaret på andre enn synderens selv og utviklingslæren har til hensikt å fjerne Skaperen fra skapelsen, gjøre Gud overflødig og hindre mennesket å forstå at livet varer også etter døden.

Jeg vet ikke riktig hvilken av disse tre skjulte forfølgelsene som er værst, men alle fremstiller seg som søken etter sannheten , men ingen av dem er det. Det brukes milliarder av kroner på utgravinger, forskning og markedsføring av vitenskapelige teorier om menneskets opphav. Dette livssyn som på denne måten vil skjule Skaperen forkynnes på skoler og universiet, i massemedia og alle andre steder der deres tilhengere kommer til. Det fremstilles som vitenskap og påstås bevist selv om det ikke er det og det påstås at denne forskningen er nødvendig for menneskene liv i dag.

Dersom vi skal tro Bibelens tanker om dette, sier den noe om motivet for slik forskning i Paulus brev til Romerene. Den sier i kapittel 1 og i versene fra 18 til 22 at Skaperen i selve skaperverket har lagt så mye av seg selv at alle mennensker der skulle kunne se hvem ham er og at dette skulle gi dem mulighet til å kjenne ham og søke ham. Denne pekepinn i naturen er etter Bibelen så klar og tydelig at mennesker er uten unnskyldning for ikke å se det og derfor vil dømmes for dette. I tillegg sier vers 18 at ugudelige og urettferdige mennesker arbeider aktivt for å skjule sannheten om skaperen for menneskene. Så i dette bibelavsnittet fortelles det at det som fremstilles som en søken etter sannheten i stedet er en massiv innsats for å skjule den. Skaperen gir mennesker en mening bak deres fødsel,liv og død, tesen om skapelsens skapning av seg selv tar all virkelig mening bort og vi står igjen med det å tilfredsstille eget behov i øyeblikket. «Dersom det ikke er noen oppstandelse av døde så et drikk og vær glad, for i morgen dør vi.» skriver Paulus.

Ut fra denne tanke er altså ikke forskning etter menneskets opprinnelse meningsløs, men meningen er ikke å bevise den er å motbevise! Skriftene karakteriserer disse forskere slik: »Mens de gjorde seg til å være vise, ble de dårer!»

Hva er så vitsen med det? Som Guds og menneskehetens svorne fiende makter på denne måten Djevelen å hindre menesket å søke kontakt med Skaperen og på den måten få del i hans mening med våre liv i dag og med den evighet han har skapt oss til.

Det er mange underlige sider hos de som mener at mennesket er et dyr, de er svært raske til å fordømme et menneske hvis dette mennesket oppfører seg som et dyr. Det er også underlig at de som mener at det er de sterkeste og mest tilpassningsdyktige som har retten til å føre livet videre er de raskeste til å kjempe for truede dyrearter. Etter deres «teologi» har ikke slike arter livets rett!

Det er og noe underlig at tesen om nye arters komme gjennom utvikling av de gamle artene kan leve i en tid da realitetene rett for nesen på menneskene er at hundrevis av arter er utdødd i historisk tid, at denne utviklingen akselererer i dag og at ingen nye arter er oppstått!

Det er nok slik at vi som tror på Bibelens skapelsesberettning blir sett på som naive og lettlurte mennesker. Dette å bli karakterisert slik er ikke særlig populært og dette gjør at mange troende leter febrilsk etter måter å møte «vitenskapen» på. Istedet for skapelsens 7 dager forsøkes det med 7 tusen år, men det gjør jo ingen forskjell. Det forsøkes å gjøre hele skapelsesberetningen til symbolikk og det skrives om to forskjellige berettninger, en fra Moses og en fra Hamurabis lov. Her gjentas Djevelens første uttalelse til menneskene og de lar seg igjen friste: «Har Gud virkelig sagt?» Alt mulig gjøres egentlig fra religiøst hold for å ungå å bli sett på som barnslige og uopplyste. Hvorfor ikke «bli en dåre for Kristi skyld..» slik Paulus skriver at han ble?

Den vanlige folkereligiøsiteten er og en sterk faktor i dette å forfølge troen. Det serveres fra mange forskjellige hold produkt som ligner kristendom men ikke er det. Bibelens budskap er blandt annet: » Den rettferdige, ved tro skal han leve.», men det fariseerske gjerningsvesen hersker både på høyre og på venstre side av trosveien. På høyre side forkynnes det lettutgaver av Mose lov komponert ut fra forskjellige kirkefedres meninger og behov på tross av at Bibelen sier at den som har snublet i det minste av budene er skyldig i alle. På venstre siden trekkes Israels velsignelser fra 5. Mosebok inn i vår verden i dag og løftene som er gitt til mennesker i 1000 års riket tilbys den som klarer å gjøre seg selv hellig nok. I slike religiøse sammenheng blir verdens barnelærdom brukt som gudsrikets lover, menneskers innsats belønnes av Gud og menneskers verdslige fremgang markedsføres som bevis på åndelighet. « Har ikke Gud utvalgt den som er fattig på verdens gods til å være rike i Herren?» sier skriften og Paulus «beviser» kvaliteten av sin tjeneste med hvor mye prøvelser han har blitt utsatt for!

På Internett var det en dame som gikk sterkt ut mot Paulus skrifter i Bibelen, hun mente at han var en vranglærer met et lovløst budskap som rev ned kristenheten. På spørsmål svarer hun at Peter, Jacop og de andre lederne i Jerusalem gjorde feil da de ga Paulus og Barnabas «broderhånd» og overlot forkynnelsen av evangeliet til hedningnasjonene til dem. Dette høres da fryktelig ut, de avfeier med et store deler av Nytestamentet og karakteriserer delene som vranglære. Hun får og støtte fra andre bekjennende kristne og det går fram at det må velges mellom Jesu forkynnelse i evangeliene og Paulus brev til menighetene. Det er første gang jeg har hørt noen si dette, eller rettere sagt første gang jeg har lest det offentlig, og en kan lure på hva slags kristne dette er. Slikt er lett å fordømme, men går vi inn i problemet ser vi kanskje at disse er ærligere enn de fleste. De har gransket Skriften og de har funnet at det er motsetninger mellom det Jesus sier til jødene i sin samtid og det Paulus skriver i sine brev og det forteller at de er både våkne og ærlige i motsetning til de som bare flyter med enhver strøm og ikke selv går inn, leser og tenker over det de leser.

Jesus sier blandt annet til sine tilhengere at de skal rette seg etter alt det fariseerne og de skriftlærde sier, men ikke gjøre som de skriftlærde gjør. Han gir ikke folket en lettutgave av Mose lov, han gjør det motsatte og fører oppfattelsen av loven inn i tankenes verden og ikke bare i handlingens. Han sier at den som er vred på sin bror uten grunn er en manndraper og at den som ser på en kvinne for å begjære henne alt har drevet hor med henne i sitt hjerte, så her er ingen lettelser! Paulus skriver i motsetning til dette at den som vil rettferdiggjøres ved gjerninger er skildt fra Kristus og falt ut av nåden, han forfølges av fariseere og skriftlærde og advarer menigheten mot å høre på deres tale.

Det å leve som om det ikke er motsetninger her er ikke mulig dersom en skal være ærlig. En må velge, men en må ikke velge mellom Kristus og Paulus, en må velge mellom den forkynnelse som var rettet mot et folk som var under Mose lov helt til Golgataverket var fullbrakt og den forkynnelse som ble gjeldene etter at Mose lov var avskaffet ved at Jesus gjorde opp saken mellom Gud og Israel. Han tok lovens forbannelse på seg, tok Israels straff for alle lovbrudd, gjorde opp gjeldsbrevet som var skrevet med bud og førte en ny pakt inn i tiden, en ny pakt mellom mennesker og Gud.

Skriften forteller videre at dette ble gjort for at Abrahams velsignelse etter de profetiske skrifter kunne komme over hedningene i Kristus Jesus og vi vet da at Abraham levde mange hundre år før Mose lov kom og jødenes lovpakt med Gud var et faktum. Disse menneskene som sier vi må velge har altså gått ett skritt på veien mot sannheten i motsetning til de mange som bare flyter med flertallet og ikke søker sannheten og vi får be om at de også får nåde til å ta neste skritt.

Nå forteller Bibelen at Djevelen er løgnens far og at når han taler løgn taler han av sitt eget. Den forteller også at Djevelen har forstand på de menneskelige ting, men ikke på de himmelske. Den ondes navn i skriften kan oversettes med anklager, baktaler og motstander og navn i bibelsk mening gjengir kall og natur hos de som bærer dem. De forteller deres måte å handle på. Derfor er det slik at da Jesus sier til fariseerne at de har Djevelen til far er dette ikke fordi de var noen store horkarler eller drukkenbolter, de fleste av dem var nok adskillig bedre menneskelig sett enn meg, han sier det fordi deres holdning til andre mennesker var anklagerens – de gikk Anklagerens ærend.

Selvsagt brukte de Mose lov og sine egne tolkninger av den som bevis for at de med rette kunne fordømme andre, Bibelens Ord er ikke ukjente for Anklageren – han brukte jo også skriften for å friste Jesus. Vi ser at det samme er tilfelle i dag, i religiøse kretser brukes Mose lov også nå for å undertrykke og fordømme andre, egne tolkninger av en tibudslov fra steintavler som er redigert og forandret etter eget tykke fremstilles som Guds egne ord og krav til mennesker i dag. Skriften sier at den lov som kom med bud og forskrifter ble avskaffet på Golgata og kaller denne lov for «Dødens tjeneste innhugget på stentavler». Likevel brukes den i dag av folk som selv bryter den for å fordømme andre. Det at Abraham og generasjoner før ham levde med Gud i et nært trossamfunn i hundrevis av år uten noen skreven lov forties. Abraham kalles Guds venn, Abel får vidnesbyrd for sin tro, det samme får Noa og en del andre fra tiden før Moses.

Nå sier skriften at «denne verdens gud har forblindet de vantroes sinn for at ikke lyset fra evangeliet skal skinne i mørket.» Dette gjør den onde i dag, han gjør det fra katetre, fra universiteter, fra prekestoler og fra alle steder han kan komme til. Selvsagt vet han som løgnens far at han ved å bruke kristne talerør makter å knekke kristenheten fra innsiden, og han vet at det ikke nytter fra utsiden. Derfor må han hindre ikke troende folk å forstå hva kristendom er og han må ødelegge kristenlivet for de som vil være troende. Dette gjøres i skinn av vitenskap og religion og er på den måten en forfølgelse av troen som ikke registreres som forfølgelse og de som reagerer mot dette fordi de har mottatt og lever i kjærlighet til sannheten betegnes som naive og barnslige av de intelektuelle og er til anstøt for de religiøse.

Men jeg sier med Paulus: « Jeg skammer meg ikke for evangeliet, det er en kraft til frelse for enhver som tror. Det er et anstøt for jødene og en dårskap for hedningene, men for de som blir frelst er det en Guds kraft.»