Det nye tempels innvielse.

Pinse

Apostelgjerningene 2 begynner slik:» På pinsefestens dag var de alle samlet på et sted...» De troende hadde samlet seg for å feire pinse slik Moses hadde foreskrevet det og de var sammen på det sted som kalles «Den øvre sal». Der var det omlag 120 stykker og de holdt seg for seg selv med lukkede dører fordi de var redd for at den mengden av jøder og tilhengere av jødenes tro som da var samlet i jerusalem skulle gjøre med dem slik de hadde gjort med Jesus, at de skulle bli fengslet elle steinet av mobben av religiøse motstandere. Vi ser jo at dette skjedde senere med noen av dem, den første var Stefanus.

De var som jøder pålagt å feire pinse for pinsen var ikke fra begynnelsen en kristen høytid, men en jødisk ut fra Mose lov. Ordet pinse betyr rett og slett 50 og grunnen til det var at de skulle telle 7 uker fra påskefeiringen, det er 49 dager, og så skulle de neste dag starte pinsefeiringen. Det offesielle navnet ut fra GT var ikke pinse, men heller Ukenes høytid eller Førstegrødens høytid. Dette var fordi de da skulle bake to brød, som kalles svingebrød og som skulle løftes opp til Herren og svinges for hans åsyn. Brødene skulle bakes av det første kornet som ble høstet inn – av førstegrøden – og det skulle bakes av hvetemel og inneholde surdeig. Bortsett fra denne ene dagen skulle det aldri ofres noe som inneholdt surdeig så dette var veldig spesielt – surdeig er ofte i Skriften et bilde på synd -. Men her skulle altså surdeigen være med og disse brødene forteller oss at selv om vi er et resultat av hvetekornet som ble knust for vår skyld bærer vi fremdeles synden i oss. Disse brødene ble så ledsaget av ofring av 7 lyteløse lam og en del andre offer slik at de med surdeigen i seg likevel ble godtatt og mottatt med glede av Gud.

Mens de satt der på salen kom det et veldig vær som av en storm og fyldte huset. Sammen med vinden kom det tunger som lignet ildtunger og satte seg på enhver av dem. Dette var et synlig bilde på Den Hellige Ånd som da fyldte hver eneste en av dem slik at alle begynte å snakke språk de ikke hadde lært. Nå var det som skjedde ikke bare noe de selv kunne høre eller se slik det elers var etter oppstandelsen, dette var så høylydt og spesielt at folket ellers i byen hørte det og strømmet til. Denne opplevelsen var altså ikke bare noe som skjedde bak lukkede dører, det var noe alle i byen skulle kunne registrere, noe Gud ville at alle skulle vite om.

Derfor strømmet det folk til fra alle kanter og de fleste av dem var folk som var kommet dit for å delta i den gamle pinsefeiringen. Det var jøder fra hele romerriket vil jeg tro og det var og en mengde folk som ikke var jøder, men hedninger som hadde konvertert til jødenes tro, - Javetroende.

Mose lov sa nemlig at alle troende hadde plikt til å komme til Jerusalem tre ganger om året, påsken, pinsen og frukthøstens høytid – løvsalenes høytid. Derfor var det sikkert enormt mange der og jeg er sikker på at de fleste tenkte og sa at noe slikt aldri hadde hent før. Men det hadde det faktisk, det hadde hendt flere ganger, det var bare det at de ikke forsto hva det var.

3. M.9, 23 – 24 og 2. Krøn. 7, 1 – 3.

Nå er jo GT profetiske skrifter som peker fram mot det som skulle komme, den gamle pinsen peker mot det vi nå lever i. Og GT var jo slik at symbolikken der skulle tale om Messias, om kongen og om hans brud om menigheten eller Kristi legeme som og kalles et tempel for Den Hellige Ånd.

Bibelen forteller at da Moses var ferdig med tabernaklet og Aron bar fram de første offer falt Guds ild ned fra himmelen, dette skjedde og da Salomo var ferdig med sitt tempel og innviet det med offringer – da fyldte skyen tempelet slik at prestene ikke kunne gjøre sin tjeneste.

Nå vet vi at Jesus hadde blitt jaget ut av det tempelet som nå sto der og at han sa i den forbindelse at fra det øyeblikk var dette tempelet øde – altså uten en som bodde der og at det skulle forbli øde til han kom igjen som konge!

Men på grunn av Golgatas fullbrakte verk var det nå bygget et nytt tempel, et tempel som ikke var av døde stener, men levende stener. Et Guds hus – den levende Guds menighet, og det som skjedde på pinsedagen var at også dette tempel ble fyldt av Han som skulle bo der – av Den Hellige Ånd. Her dreide det seg altså ikke om spesielle nådegaver i første rekke, men om at den tredje person i guddommen flyttet inn i det nye tempel slik han hadde gjort i de gudshus som før hadde vært. Det er heller ikke i første rekke tale om en personlig opplevelse av overnaturlig og ekstrem art, det er heller slik at alle steinene i huset er bolig for DHÅ uten at dette avhenger av noe annet enn at de tilhører bygget.

Når vi leser 1. Kor. 12 ser vi at Paulus der forteller om gaver, nådegaver, som gis til de forskjellige deler av dette nye tempelet. Versene 4 – 6 forteller oss at det er guddommen selv som gjør dette og vers 7 sier at Ånden åpenbarer seg i den enkeltes liv på forskjellige vis etter som Han ser dette er til gagn for Guds rike. Andre steder i Bibelen ( 1. Kor. 12, 27 – 31 ) fortelles det om andre gaver som etter min mening er minst like viktige, til eksempel nådegave til å hjelpe og til å styre. Skriftavsnittet slutter med å si at det er en ennu bedre vei og denne veien fortelles det så om i neste kapitel, Det er Kjærligheten, Guds kjærlighet utøst i våre hjerter ved den Ånd Hellige Ånd som er oss gitt!

Herren hadde talt til Israelfolket fra nådestolen i tabernakelet og han hadde talt til dem ut fra den også i tempelet, men nå flyttet han inn i et nytt tempel og skulle tale ut fra dette til hele verden.

Nådestolen sto i rommet kalt «Det aller helligste» og det er også der han bor i dag, for det er Kristus som nå er nådestolen Gud taler fra og taler om! Den gamle nådestol var blodbestenkt og det er også den nye! Den gamle nådestol var helt gjennom av gull, den nye er helt gjennom rettferdig! Den gamle nådestol dekket arken fullstendig slik at lovens tavler så bare rettferdighet hvor de så vendte blikket, den nye nådestol har oppfyldt loven og satt den ut av kraft.

Nå opplevde de noe mer enn det at ilden fyldte tempelet, de opplevde at Gud talte gjennom dem til folk fra hele den kjente verden på alle de språk som var morsmålet til de som hørte på. Og det gjorde Han selv om de skrøpelige «høytalere» han brukte ikke kunne disse språkene. De var alle gallileere uten særlig utdannelse.

Nå var det slik at Gud talte høyt og han talte ikke bare til Israel, men til en hel verden - dette var nytt og uforståelig for jødene. Han talte og på morsmålet til dem alle slik at det ikke skulle bli noen misforståelser, det som skulle sies skulle være klart og tydelig og hele verden skulle altså høre det!

Det må derfor være viktig for oss også å vite hva det ble talt om til hele verden, hva det var Gud ville verden skulle vite for sikkert. Vers 11 forteller at det Ånden talt til verden om var Guds store gjerninger!

Jeg vil tro at det ble talt om Skaperverket, det ble vitnet om hvorledes Herren førte Israel ut av Egypten uten et sverdslag fra deres side, hvorledes hele egypterhæren ble tilintetgjort foran folkets øyne, det ble nok talt om hvoledes de fikk brød fra himmelen til 600 000 menn foruten kvinner og barn i 40 år og så videre. Jeg vil og tro at de talte om Guds store gjerninger i deres eget liv. Peter talte om tilgivelse, Tomas om hvorledes Jesus hadde vist han såra sine, Levi om den gang Jesus kalte ham bort fra tollboden og alle kunne fortelle om hvorledes Jesus hadde beseiret døden og vært sammen med dem i 40 dager etter sin oppstandelse.

Jesus hadde jo sagt til dem tidligere at Ånden skulle komme og han hadde sagt dem hva Ånden skulle tale om. Joh. 16,14 :» Han skal herliggjøre meg ;for han skal ta av mitt og forkynne dere!» hadde Jesus sagt og det var dette som skjedde nå. Ånden talte om Guds store gjerninger til en hel verden.

Nå ble det oppstandelse og diskusjoner om dette selvsagt, men mange kom til tro og spurte Peter hva de skulle gjøre ( 37 – 41 ) og fikk til svar at enhver av dem var velkomne til å ta del i dette løftet som her ble oppfyldt, ja ikke bare de som var tilstede der, men også alle de som da var langt borte og som Gud senere skulle kalle til seg. Det ble den dagen frelst og døpt omtrent 3000 mennesker, av jøder, og selv om det ikke står rett ut mener jeg at også proselytter og gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen ble lagt til menigheten den dagen.

Så ble det da på denne pinsedagen brakt fram for Gud to resultat av det knuste hvetekorn, både jøder og hedninger, en førstegrøde for Herren som selv om de enda bar synden i seg var et resultat av Golgata, de var blitt et Guds tempel der Den Hellige Ånd bor og taler ut fra. Og Guds Ånd – Guds ild – falt og mottok dette brødofferet i kraft av hvetekornet og det lyteløse lam som hadde båret seg selv fram som et fullkomment og endelig offer for Gud.

GT´s profetiske pinse oppfylles i vår pinse og det gamle tempel erstattes av et nytt!

Det nye tempel, det nye Guds hus, den levende Guds menighet og nå ikke bare av Israels barn, men av en hel verdens barn! Derfra tales det ikke lenger bare til ett folk, men til all verdens folk – for så har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.