Jeg....et menneske.

@font-face { font-family: "Times"; }@font-face { font-family: "Cambria"; }p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 12pt; font-family: "Times New Roman"; }p { margin: 0cm 0cm 0.0001pt; font-size: 10pt; font-family: "Times New Roman"; }div.Section1 { page: Section1; }

Jeg….et menneske!

Jeg er et menneske, det er uten sammenligning det største en skapning kan være.

Selv om vi nok til tider kan tvile på hva og hvem vi er så er vi mennesker skapt i Guds eget bilde, i hans lignelse. Når Han skapte oss slik var det fordi han ville ha noen å kommunisere med, noen og tilbringe evigheten sammen med.

Selv om vi mennesker kan føle oss veldig små og betydningsløse er realiteten den at alt det skapte, fra stjernene langt der opp på universets uendelighet og ned i det minste atom eller nano partikkel altså der for vår skyld. Hvordan kan jeg si det? Jo det kan jeg si fordi Bibelen forteller oss i Esaias at Gud Herren skapte ikke jorden til å være øde, men til å være bolig for menneskene! Da Gud skapte alt sammen skapte han det altså til oss og ut fra de behov vi mennesker hadde og ville komme til å få!

Da jeg kom til verden var luften full av surstoff, der var den energi jeg trengte for å puste og leve. Samtidig var min verden full av grønne vekster som hele tiden renset den luften vi mennesker forbruker og gir tilbake rent surstoff slik at vi kan leve videre.

Den muld Bibelen sier vi mennesker er dannet av den dekker mye den jord vi lever på og denne jorden inneholder det som gjør det mulig å produsere den mat vi trenger for å vokse og utvikle oss. En kan si vi lever av det vi er dannet av! Havet som omgir oss inneholder de samme stoffene bare i andre forbindelser, derfor produserer også det ny oksygen i tillegg til mat og det store kretsløp som gir oss regn i rette tid.

Ut fra dette vet vi altså at du og jeg, vi mennesker, allerede var i Guds hjerte, tanke og plan før noe som helst var synlig i dette enorme universet.

Det å være et menneske er altså det å være Guds hensikt med alt som finnes, det er å være i sentrum for Skaperens oppmerksomhet og det å være motivet for alle hans handlinger!

Dere og jeg er altså utrolig heldige fordi vi er mennesker. Vi er Mesterverk både fordi Gud Herren selv bøyde seg ned og dannet mennesket av jordens muld med egne hender og fordi da her og en av oss bare var et foster så hans øyne oss og han dannet oss i mors liv til et liv med alle våre dager før en eneste av dem var kommet!

Mennesket er hans mesterverk og lever i Hans mesterverk dannet til mennesket!

Nå er det også slik at jeg ikke bare er så heldig å få være et menneske, jeg har og opplevd det utrolige under det er å få lov å være en troende. Jeg vet at jeg var fortapt og jeg vet at jeg i dag er frelst og at den frelse jeg har fått motta av bare nåde er en gave fra Han som er alle tings opphav og skaper.

I denne vår tid som roper etter undre og mirakler lever altså jeg i det største under av alle, jeg lever i tro på min Skaper og min Frelser.

Nå sies det at kristendom er en religion som er ca 2000 år gammel og hadde sitt utspring fra den jødiske mosaiske tro. Dette stemmer aldeles ikke med Bibelens lære, ut fra Bibelen er Kristus – troen for mennesket like gammel som syndefallet og kristendom som Guds frelsesplan eldre enn mennesket selv og fra før skapelsen.

Efeserbrevet 1, 1 – 11 forteller oss at vi er utvalgt i Kristus fra før verdens grunnvoll ble lagt. Guds evige frelsesplan var altså bestemt ikke bare før fallet i hagen, men før noe fantes av alt det som er til!

Vi vet at ved tro ofret Abel, han må altså ha hørt og vi vet at verdens første syndere fikk forkynt for seg at kvinnens ætt skulle knuse slangens hode. De fikk ingen mulighet til å gjøre bot eller rette opp fallet selv, men de fikk høre om en som skulle komme!

Vi vet altså at også frelsesverket var bestemt før mennesket ble skapt og at menneskets frelse lå på Guds hjerte før en eneste stjerne sto på himmelhvelvingen!

La oss nå gå til Romerbrevet 1 og lese fra vers 18 – 20. Her står det at Gud i selve skaperverket har åpenbart seg så tydelig at mennesket ikke har unnskyldning for ikke å søke ham og finne ham. Han sier her at han har åpenbart sin guddommelighet, sin evige kraft og usynlige vesen fra selve skapelsen av. Og Hebreerbrevet 11, 3 forteller at ved tro skjønner vi at verden ble til ved Guds ord, så det som sees ikke ble til av det synlige.

Det å være et menneske er å være et mesterverk som lever i et mesterverk og det å være en troende er å få se dette. Min Skaper og Frelser har gitt meg to Bibler, den ene leser jeg i og den andre lever jeg i!

Hvordan kan jeg så si det? Vi leste i Romerbrevet at Gud har åpenbart seg i skaperverket, han har i selve skapelsen vist hvem han er. Han har vist det i GT, han viser det i NT, han viste det på Golgata da hans evige kjærlighet til menneskene ble demonstrert ved at Kristus døde for oss mens vi enda var syndere.

Han viste det ved Jesu liv…..den som har sett meg har sett Faderen… Han la sin hånd på den spedalske og sa; jeg vil, bli ren…han viste det ved Jesu død og han viste det ved Jesu oppstandelse!

Og han viser det altså i skaperverket vi lever i og er en del av!

Jeg er altså ikke teolog eller lærd på noen måte, men jeg lever i den verden som er konstruert for meg både for å la meg leve og utvikle meg og for at jeg i den skal lære mer om min Gud, min Frelser og min frelse.

Vår, hva er det? Hvorfor blir det vår i Norge?

Vi vet jo at jorden går rundt seg selv, derfor har vi natt og dag, vi vet at jorden sirkulerer i bane rundt sola, men det gir ingen vår. Våren kommer rett og slett fordi jorden tipper litt med sin egen akse slik at den etter en lang vinter her i nord lener seg litt nærmere sola. Da blir det høst i Australia og vår her.

( Kanskje skulle vi mennesker lene oss litt nærmere hverandre og i alle fall litt nærmere Vårherre når det blir kalt i livene våre.)

Det som skjer er at solens stråler forlater solen, de går gjennom et kalt og lufttomt univers og kommer inn i jordens atmosfære. Den varmes litt opp av strålene.

Så treffer de bakken som er dekket av en meter snø, snøen smelter bort og bakken varmes opp slik at telen forsvinner. Da settes livsprosessene i jorden i sving og opp av jorden kommer alt det som skaperen har lagt der, det vi mennesker har plantet og sådd og det ser virkelig ut som om solens varme skaper liv av døde! Det er nesten som en gjenfødelse av naturen. Riktig nok kommer og en mengde skrot og rask som snøen har skjult fram, men det fjerner vi vel fort!

Dette forteller meg om Guds kjærlighet og nåde som går ut fra Guds hjerte og stråler ned mot en fortapt menneskeslekt. Den smelter nok bort noe av den fariseerske prektighet vi kler oss i slik at rusk og rask kommer til syne for oss, men ved Guds nåde og hjelp ryddes det etter hvert opp i det. Men når så bladene kommer fram går lyset fra himmelen inn i dem og setter i gang en prosess som gir energi til vekst, blomst og frukt på samme måte som Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og leve tuktig og rettferdig i den nåværende verden.

For på samme måte som solens lys ikke bare har et synlig spekter har og Guds nåde et usynlig spekter som utretter noe i menneskers liv. Guds nåde er en livgivende og livs -forvandlende kraft!

Vi mennesker som i oss selv er mesterverk og lever i et mesterverk får del i enda et mesterverk og det kalles Golgata og Frelsesverk. Vi får del i det som kalles en ny skapelse og denne er og spesialdesignet for oss mennesker av Mesteren over alle Mestere.

Hjemme i Slagen, der jeg er fra, sa folk at Dag passet slett ikke til å ble frelst, men han passet akkurat – Jesus kom for å frelse syndere – han kom ikke for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham - en rettferdig for urettferdige for å føre oss fram for Gud!

Jesus sier et sted at den Sønnen får frigjort blir virkelig fri, han sier et annet sted at vi skal kjenne sannheten og sannheten skal sette oss fri. Det er altså ikke slik at vi skal frigjøre oss fordi vi lærer sannheten å kjenne, det er sannheten som setter oss fri!

Går vi tilbake til naturens gjenoppvåkning igjen så ser vi der at våren og solens varme gir liv og vekst til det som fra skapelsen av er lagt der. Ser vi i Salme 139 ser vi der at allerede som foster var vi og, hver især av oss spesialdesignet til et liv lagt foran oss fra før vi ble født. (Virket av Mesteren i mors liv til dager som enda ikke var kommet!) ( Kanskje er vi bare en skogblomme, men det er der han har satt oss!) Gud må være spesielt glad i vanlige mennesker siden han har laget så mange av oss!

Et tre blir ikke et epletre fordi det bærer epler, det bærer epler fordi det er et epletre! Tror dere at et slik tre tenker hele vinteren på at nå må det se å eple litt? Tror ikke det, det hviler og venter på våren!

Så kommer våren, varmen og solstrålene. Tror dere det da tenker på å eple noe veldig? Tror ikke det, jeg tror det gleder seg over sol og varme, at det suger til seg vann og næring fra det stedet det er satt, puster inn den atmosfære det er omgitt av, at det blomstrer fordi det er dets natur og at det bærer frukt fordi det er det kall som er lagt ned i det fra Skaperens hånd.

Vi er utrolig heldige som får lov å være mennesker, vi er utrolig heldige som får nåde til å være troende og vi er spesielt velsignet fordi vi får bo i Norge og få oppleve en minnelse om Guds uendelige frelsesverk hver eneste vår når liv av døde eksploderer foran våre øyne!

Det er vår!

En setning fra Esaias 40, 21 lyder slik: ” Har dere ikke forstått jordens grunnvoller?”

Har vi egentlig det vi mennesker som bor ca 6 milliarder på ei kule som farer gjennom verdensrommet med en utrolig fart sammen med en mengde andre kuler som svirrer rundt hverandre uten spor å følge uten grunnmurer å hvile på og uten piloter eller kapteiner som styrer skuta.

Hva annet har et menneske å stole på enn Han som er alle tings opphav og som bærer alle ting ved sin krafts ord og som har gjort renselse for våre synder en gang for alle på Golgata!

Hva hjelper det å ha begge beina på jorda som de sier om vi ikke kjenner han som holder den oppe? Hva hjelper det med vår om det ikke også våres i våre hjerter og våre liv?

Dag.