Frelst!!!!!!!!!!!!

Frelst.......

Jeg sitter her og tenker på mine 39 år som troende og jeg tenker på hvordan dette livet med Jesus har vært for meg. Når jeg sammenligner dette livet med de 30 år jeg hadde før jeg fikk komme til troen er det en himmelvid forskjell og jeg kan si at jeg aldri har ønsket meg tilbake selv om livet med Herren har vært ganske tøfft iblandt. Jeg har det vel slik Peter formulerte det..hvor skal vi gå hen Herre, du har det evige livs ord.

Nå er det slik at det er ingen trussel om fortapelse etter døden som holder meg hos Jesus, det hadde ikke holdt en time engang, men jeg er grepet av Guds nåde, evangeliets fantastiske og enestående budskap og den evige kjærlighet Gud har til en syndig slekt av mennesker som stort sett ikke vil ha noe med Ham å gjøre. Det var håpet om en slik kjærlighet som førte meg til Gud og det var denne kjærligheten som har bevart meg inntil i dag. Før jeg opplevde dette lette jeg overalt etter mening med livet og fred i sjelen og da jeg møtte Herren sluttet jeg å lete, jeg visste jeg var kommet hjem.

Fra tid til annen hører jeg hvordan vi som troende burde leve, og det er sikkert mye sant i det. Det sies at dersom vi virkelig levde som om vi elsket hverandre ville dette føre til vekkelse fordi Guds kjærlighet på den måten ville bli synliggjort. Det ville kunne forvandle hele vår nasjon! Men Guds kjærlighet ble da synliggjort gjennom Jesu tjeneste, hans død og oppstandelse og hva skjedde så med nasjonen Israel?

Jeg vet og forstår ikke mye av dette, men en ting vet jeg for sikkert og det er at da jeg ble frelst var det ikke på grunn av det bildet jeg hadde av de troende, jeg vil heller si at det var på tross av det bildet deres liv hadde gitt med til da! Jeg vil og legge til at årsaken til at jeg i dag etter 39 år fremdeles er en troende slett ikke er at mine medvandrere har behandlet meg og andre på en god måte. Så mye ondskap, urettferdighet og løgn jeg og mange andre har opplevd i møtet med bekjennende kristne har jeg ikke opplevd i verdslig sammenheng. At jeg og mange andre er blitt bevart er snarere på tross av den behandlig vi har fått enn på grunn av et godt og rett fellesskap med andre.

Jeg er takknemlig for alle de gode kristne jeg har møtt og all den godhet som er blitt meg til del gjennom samfunnet med dem, det har hjulpet meg gjennom tunge og vanskelige tider. Noe av det vanskelige var jeg nok selv skyld i, men mye av det ble lagt på meg av såkalte brødre. Heldigvis har Herren holdt sitt løfte om å bevare meg og være med meg alle dager. Jeg er også evig takknemlig for alle de som opp gjennom tidene har båret evangeliet slik at jeg en gang fikk høre det og ta imot! Fra generasjon til generasjon har evangeliet lydt, gjennom solskinn og stormer, gjennom motgang og medgang til det tilslutt nådde mitt øre og hjerte og heldigvis sier Ordet at så lenge solen skinner skal hans navn skyte friske skudd!

Hva er jeg mest takknemlig for sitter jeg her å tenker over. Jeg mener at det er at jeg faktisk ble frelst, at frelsen var fullbrakt og gjort tilgjengelig for alle som vil ta imot den slik at mitt noe svake og kanskje halvhjertelige ja til Jesus ble møtt av et helhjertet uforbeholdent velkommen fra den evige Gud.

«For av nåde er dere frelst ved tro og det er ikke av dere selv, det er Guds gave.» Min frelse er altså ikke et resultat av anstrengelse fra min side, men helt og holdent et verk av Gud og gitt meg som en gave. Ja vi kan vel si at den ble gitt meg nesten 2000 år før jeg tok imot den. Gud gjorde hele frelesgaven klar for en hel menneskehet og plaserte den tilgjengelig for alle som gikk forbi. Som et bilde kan vi si at frelsesgaven forlot giverens hånd i alle fall etter oppstandelsen og har siden ligget klar for alle som ville ta imot den.

Denne gavepakke eies av alle som tar imot den. Der ligger alt vi trenger til dette liv og til evigheten. I den ligger pantet på vår arv – legemets forløsning -, vårt himmelborgerskap, vår rettferdighet, visdom, helliggjørelse og forlatelse fra synd. I den ligger Åndens veiledning og Guds ja til alle sine løfter. Ja Paulus skriver slik: « Han som ikke sparte sin egen sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham?» Han skriver også: « Da vi nå ble forlikt med Gud ved hans sønns død da vi enda var fiender så skal vi enn mere bli frelst ved hans liv etter at vi er blitt forlikt.»

Den fullbrakte og evige frelse er altså ikke et resultat av et gudfryktig liv etter at vi er kommet til troen på Gud, det er inngangen til livet med Gud og grunnlaget for alt rett gudsliv.

Hva er jeg mest takknemlig for? Jeg vil tro at det er for at Han som åpnet blinde øyne i Israel for snar 2000 år siden også åpnet mine blinde øyne slik at jeg kunne se. Hva så den blinde Bartomeus da han fikk sitt syn igjen, han så Jesus Kristus og han så det løftesland som var gitt Israel av Gud. Selvsagt så han og hvordan israelittene hadde vanskjøttet landet og han så at det var besatt av fiender som holdt folket i trelldom,men han så også sin Messias, sin og landets forløser. Han så elendigheten og han så løsningen. «For Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»

Bibelen forteller at loven ble gitt ved Moses og nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus. Selv om jeg nok har hørt at noen mener sannheten her står for sannheten om meg som en fallen synder er det ikke det som menes, han kom med sannheten om Gud! « Den som har sett meg har sett Faderen!»

Jesu liv, hans tale og hans vesen, hans holdning til de falne og hans holdning til de egenrettferdige var alt sammen en demonstrasjon av Guds vesen og hensikt. « Men Gud viser sin kjærlighet mot oss ved at Kristus døde for oss mens vi enda var syndere!»

« Dette er det evige liv, at dere kjenner Ham, den eneste sanne Gud og ham han har utsendt Jesus Kristus.»

Mest av alt er jeg glad for at jeg ikke ble religiøs, men frelst, glad for at jeg møtte Guds blødende hjerte på Golgata og ikke en religion med himmelstige der de aller beste muligens kunne nå fram!