...etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus...

....etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus......

I Kollosenserbrevet 2, 8 setter Paulus opp det han kaller verdens barnelærdom som en motsetning til Kristus og han skriver i vers 20 at vi døde med Kristus fra denne barnelærdommen.

I Galaterbrevet 4, 6 skriver han at vi var trellbunnet under den før vi ble frelst og i vers 9 forteller han at denne lærdommen var fattig og skrøpelig og at det er noen som er i ferd med å vende seg bort fra Kristus og tilbake til den lærdom de var bunnet av tidligere.

Hebreerbrevets forfatter oppfordrer oss til å « gå forbi barnelærdommen om Kristus» og gå videre mot det fullkomne. Dette brevet er stilet til jødiske kristne og det han her sier er at deres barnelærdom om Messias (Kristus) som de hadde fra Mose lov bare var bilder og skygger av Kristus slik at de skulle legge dette bak seg og strekke seg mot oppfyllelsen. Mot den oppstandne frelser, mot oppfyllelsen av det profetiske ord!

« Hadde de trodd Moses hadde de trodd meg» :sier Jesus: « for det er om meg han har skrevet!» Men de søkte altså ikke loven ved tro, men med gjerninger og da var det dem til ingen nytte, det ble bare trelldom. Loven var levende ord som talte! Påskelammet talte både om utgangen av Egypt og om Guds Lam som skulle komme. Men fordi de ikke hørte ble handlingen det viktige og ikke det handlingen talte om. Handlingen kunne ikke hjelpe dem alene, det var Han handlingen pekte på som var løsningen.

Det samme er tilfelle t. Eks. med nattverd eller brødsbrytelse i dag, i seg selv er det intet om folk ved handlingen ikke hører eller ser den handlingen peker på. Bibelen sier at ved dette forkynner vi Herrens død inntil han kommer – brødsbrytelsen er altså en forkynnelse og peker på Golgata!

Tilbake til kollosenserbrevet 2 så skriver Paulus i vers 14 at det skyldbrev jødene hadde pådratt seg ved sine brudd på lovend bud var blitt utslettet på Golgata og i vers 13 at da dette skjedde ble også hedningenes synd sonet. Han sier i vers 15 at ved det tok Jesus bort våpenet anklageren hadde mot Gud og mennesker – alle menneskers synd og synder – det ble tatt fra ham. Jesu seier på korset var at han på tross av menneskers synder og overtredelse, på tross av at den onde røver ved hans side fristet ham til å stige ned av korset, på tross av at fariseerne sto ned å hånet ham, likevel sonet både røverens og fariseernes synder – og mine!

Det Bibelen kaller barnelærdom er det vi fra barnsben har lært om at vi behandles stort sett etter fortjeneste, vi får hva vi fortjener! Alt det verden kaller rettferdighet bygger på dette prinsippet. Er vi flinke nok premieres vi og er vi slemme nok straffes vi. Det er og slik at eventuell straff eller premiering kommer etter innsats eller mangel på det. Vårt liv i denne verden blir da vellykket eller misslykket ut fra hvilke muligheter vi har og hvor flinke vi er til å bruke de muligheter som finnes.

Her kommer selvsagt miljø, fysikk, inteligens og innsatsvilje og evne inne i bildet og den moderne parole er at du kan bli hva du vil bare du anstrenger deg nok. Til syvende og sist ender du der at det er viljen din som er den «gud» som skal gi deg et lykkelig liv!

Det Paulus går imot her i Kollosenserbrevet er at det er så lett å dra denne tenkemåte inn i vårt forhold til Gud også, han peker på de som forkynner dette og advarer oss mot å følge deres råd. Ut fra teksten her ser vi at det er snakk om mat og drikke, om å holde høytider, te seg mer ydmyk enn det en i virkeligheten er og at folk hadde syner og åpenbaringer om dette uten at det kom fra Gud og at de påkalte engler til å hjelpe seg. ( versene 16 – 18 ) Vi ser også i versene 21 – 23 at Paulus skriver at lærer om ting de ikke skulle spise eller drikke og læren om selvpining bare var menneskelige påfunn for å tilfredsstille den menneskelige religiøse natur. De brukte barne - lærdommen som unskyldning og det var bare for at de som drev med det skulle høste ære av mennesker. På Jesu tid hadde vi jo det at fariseerne lot blåse i trompet for seg da de ga allmisse og sto og bad på gatehjørnene, i dag ble det fortalt at personalet på en TV stasjon skulle faste inntil de hadde nok penger enda Bibelen sier i Esaias 58 om den faste Herren har behag i. Og i Matteus 6, 16 til 18 sier Jesus at om mennesker ser du faster har du fått din lønn ved det, slik at du skal faste så ingen vet om det og da får du din lønn av Herren!

Jesus tok en svepe og jaget folk ut av tempelet i Jerusalem og han sa at det var fordi de hadde gjort tempelet til en handelsbod når det fra Guds side skulle være et bedehus. Dette var radikalt og det er vel rart å se for seg Jesus med en svepe, truende mot en folkemengde – det er liksom ikke det Jesusbildet som henger på veggen på søndagsskolen! Han veltet pengevekslerenes boder og jaget ut offerdyr og duer, et oppstyr uten like for det var mange der.

Dette måtte være viktig for ham, dette var nok ikke måten å gå fram på for å vinne tilhengere blandt de religiøse!

Prinsippet i en handelsbod er at det ytes fra begge sider, kjøperen kan forlange det han vil og selgeren selger da ut fra det forråd han har. Selgeren utbyr sine varer til en bestemt pris og kjøperen betaler for varen om han godtar den pris de blir enige om etter pruting! Oversatt til Guds rike blir dette det jeg vil kalle prestasjonsteologi, vi får det vi fortjener, vi får det vi er villige til å betale prisen for! (Odin, i den nordiske mytologi, ga det ene øyet sitt for å få visdom – offeret ga resultat!Men i Guds rike er det bare ett offer som har gitt resutat og det er det som skjedde på Golgata!)

Ut fra tanken om kjøp og salg er det da en del forutsetninger som må være tilstede. Kjøperen må ha noe å betale med slik at selgeren blir fornøyd og selgeren må ha et lager å ta av slik at han har noe å tilby. Det må selvsagt også være et behov hos kjøper. Går vi på kjøper først er det jo slik at vi synes vi behøver så mye og har så lite, spørsmålet blir da om vi har noe å betale med. Følger vi med i det religiøse landskapet ser vi at det enkelte steder anbefales å betale med tiende, faste, mer hellighet, etc mens det andre steder anbefales lovsang og villighet til å eksprimentere med nådegaver og forbønn for diverse ting for å «trene opp troen»!

Ser vi på selgeren så er altså det himmelens og jordens skaper så der må vel lageret holde i massevis – og om lageret skulle bli tomt er det jo fort gjort å skape noe mer.

Nå har Bibelen mange sted der Guds «varer» tilbys, det er bl.a Esaias 55, 1 – 5. Her ropes det ut at de som tørster kan komme til vannene og kjøpe « uten penger og uten betaling....» det er altså slik at vi behøver ikke ha penger for å få noe og i tillegg understrekes det altså her at det heller ikke er nødvendig med noen annen form for motytelse. (faste, tiende, avhold eller annen betaling) Det må bety at varen gis uten at selger krever noe eller kan kreve noe der og da og heller heller ikke kan gjøre det på et senere tidspunkt! Fra kjøperens side er altså behovet for varen det eneste kriteriet for at kjøpet skal skje, et innrømmet behov er det eneste nødvendige fra hans side.

Fra selgers side må altså lagerbeholdningen være slik at varen kan selges, har selger gitt ut alt er det ikke noe igjen å kjøpe uansett hva kjøperen har å tilby – der intet er har selv keiseren tapt sin rett sier et gammeli ordtak og det er jo sant.

Går vi til skriften står det i Romerbrevet 8, 32 slik : « Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga Ham for oss alle, hvorledes skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham.» - Gud har gitt oss alt og gir ikke mer, alt Gud hadde å gi det ga han oss i Sønnen og han har derfor ikke mer å gi oss. Og om det virkelig er slik at da vi tok imot Jesus tok vi samtidig imot alt det Gud hadde å gi er spørsmålet – behøver vi da noe mer?

Nå er det slik i Guds rike at når vi tar imot begynnelsen av noe tar vi og imot enden på det, Gud gir ikke bare en begynnelse han gir alt i en pakke! Romerbrevet 8, 23 forteller at barnekåret inneholder legemets forløsning i oppstandelsen eller bortrykkelsen og kap. 5 vers 10 at for så sant vi ble forlikt med Gud ved hans sønns død da vi enda var fiender så skal vi så meget mer bli frelst ved hans liv etter at vi ble forlikt! Gjennfødelsen er en gave som innebærer bevarelse, tjeneste og alt annet vi trenger inntil vi reiser herfra! Ja også i evigheten fordi ordet sier at om vi er barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger. Skriften sier også at fordi vi er sønner har Gud sendt sin Ånd i våre hjerter. Det ene – eller rettere sagt den ene – inneholder alt, og hva mangler vi da?

Nå kan det nok innvendes at Skriften taler om å vokse og utvikle seg som kristen og det er sikkert at den gjør – mange steder. Og for at det skal skje har Gud sendt Den Hellige Ånd som skal være den som utfører dette verket i oss. Vi kan lese om det i 1. Kor. 2, 9 – 12. der står det i vers 12 at Åndn skal lære oss å kjenne det som er gitt oss av Gud. Han skal altså ikke vise oss hvordan vi skal få mer, men vise oss mer av det vi har fått! Da vokser vi i nåde og kjennskap!

Ser vi på det forbildet som ligger i det land Israels barn fikk av Gud så var utgangen av Egypte bevarelsen i ørkenen og løfteslandet alt sammen en gave – utgangen inneholdt både bevarelsen og inngangen – Det som da sto igjen når en familie var plassert på det sted loddet hadde falt ut på var å sette seg inn i det de hadde fått! Vil tro at mye så de raskt, men og at de etterhvert så mer og mer og at det kanskje gikk lenge før de kjennte til alt det denne gaven inneholdt. Gud ga ikke oss noe løftesland, han ga oss en løftesmann – for så mange som Guds løfter er , i ham har de sitt ja......

I Matteus 20 fra vers 1 til vers 15 forteller Jesus en historie om en mann som leide folk til å arbeide i sin vingård. Avtalen med de første om lønn var at han skulle gi dem hva rett var og avtalen var at de skulle få en penning hver etter 12 timers arbeide. Det var sikkert greit nok, men så viste det seg at de som hadde jobbet færre timer fikk det samme, ja selv de som hadde jobbet bare en time fikk hver sin penning. Dette skapte selvfølgelig missnøye hos de som hadde jobbet lengst - dette var da ikke rett lønn, dette var ikke rettferdig! Han begynte utlønningen med de som hadde arbeidet bare en time og jeg kan tenke meg at de som hadde jobbet mange timer tenkte at da ville de få mye mer selv om avtalen var en penning for dagen!

Selvsagt klaget de på denne uretten de mente de hadde opplevd for dette stemte ikke med «verdes barnelærdom», men svaret er ganske interessant. Vingårdens herre svarte: « Ta ditt og gå, men jeg vil gi denne siste like meget som deg. Eller har jeg ikke lov å gjøre med mitt hva jeg vil? Eller er ditt øye ondt fordi jeg er god?»

Kapittlet begynner med at Jesus sier at dette er en historie om hvorledes det fungerer i Guds rike og det forteller da klart at Gud gir ikke ut fra fortjeneste, men ut fra sin godhet! «For så har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at alle dem som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.»

Vi må ha det i tankene våre at Gud tenker på en annen måte enn det mennesker vanligvis tenker. Vi finner dette sagt rett ut i Esaias 55, 7 – 11 der sier Gud at hans tanker er høyere enn våre tanker og at hans veier er høyere enn våre veier – han når målet på andre og edlere måter enn vi tenker vi kan nå målet på! Han sier at forskjellen er som avstanden mellom himmel og jord så vær så snill ikke å forsøke å dra Ham ned på vårt menneskelige nivå for da er det ikke frelse for noen.

Jeg er så glad for å få være et menneske, vi mennesker er skapt i Guds bilde og ved troen har vi også mulighet til å ta imot frelsen som en gave og få være Guds barn. La oss derfor være oppmerksomme på hvor lett det er for mennesker i forkynnelse og tanker å omskape Gud til sitt bilde. Jeg er glad for at jeg ble frelst og for at Gud sendte Den Hellige Ånd for at han skulle veilede oss til sannheten for det er sannheten som setter oss fri! Jesus kom ikke for å lære oss veien, han kom for å være veien, han kom ikke for å lære oss å hvile, han kom for å gi oss hvile!

Gud ga oss alt da han ga verden sønnen og verden blir frelst ved ham og intet annet!

2. Mosebok 36, 7: « Men det som var gitt, var nok til å fullføre hele arbeidet, Ja mer enn nok!» Dette lot Moses rope ut i leiren da folket frivillig hadde gitt det som trengtes til det aller første Gudshuset som skulle bygges, Tabernakelet, og det samme ropte Jesus på Golgata: « Fullbrakt!»