Frelse, hva er det?

Frelse, hva er det?

Leste noen betraktninger skrevet om et boretslag i Danmark der muslimene nå hadde styringen fordi de var i flertall. En kristen skrev der at dette var bra fordi muslimene da satte restriksjoner på salg og bruk av alkohol i nærmiljøet. Nå er jeg ganske sikker på at antall flasker alkohol i det borettslaget er like stort som i andre borettslag, men dette er altså i det skjulte. Det er det som er religionens resultat, synden skjules og vi er jo alle så prektige!

Jeg har og vært inne på koblinger på nettet der det reklameres for alt det kristendom og islam har felles slik at vi i fellesskap kan kjempe for det. Her og vises det til at folket trenger høyere moral og at de to religionene sammen kan gjøre en forskjell i samfunnet.

Er det ikke underlig at en liten prosent islamtroende kan gjøre det en stor prosent kristne ikke har maktet i det som kalles et kristent land? Og er det ikke underlig at en muslim mener at han har rett og at han markedsfører sine meninger som så riktige at andre ikketroende skal bøye seg for dem mens de kristne ser ut til å være flaue for å være troende?

Frelse, hva er det? Dette var overskriften på det jeg ville skrive og essensen av det som ligger meg på hjertet er at frelse er ikke moral og etikk, det er noe helt annet og kan ikke sammenlignes eller ha fellesskap med noen annen religion eller isme. Jesus sier han er veien, sannheten og livet og at ingen kommer i kontakt med Gud uten gjennom ham. Han sier i Johannes ev. 10, 1 at alle andre er tyver og røvere og det må da være grei tale.

For å rydde en vanlig missforståelse av veien skal vi først se på dette med moral, dette om synd og urett. Dette er noe som er universelt ut fra Bibelen, det som er synd er synd uansett hvilken kultur, religion eller bakgrunn et menneske har. Bibelen forteller at det er nedlagt i mennesket fra skapelsen av hva som er rett og galt og at når mennesket en gang skal stilles til regnskap for sitt liv vil deres samvittighet anklage dem eller frikjenne dem. ( Romerbrevet 2, 14 – 15)

Jeg ble ikke en synder fordi jeg ble en kristen, jeg ble en kristen fordi jeg innså at jeg var en synder og trengte tilgivelse og frelse. Jeg kommer ikke til noen himmel fordi jeg er blitt et bedre menneske enn gjennomsnittet, jeg kommer til himmelen utelukket fordi jeg tok imot Guds tilbud om frelse for fortapte syndere!

Frelse, hva er det? Jeg skal prøve å ta dere med inn i min fantasi og gi dere et bilde: En uendelig rekke av mennesker går langs en vei som ender i et bunnløst stup. Noen bærer på tunge byrder og ser ut til å falle sammen snart, andre går plystrende og kjekke som om de var på tur uten å ha stort å bære på. Himmelen over dem er delevis overskyet slik at noen går i solskinn mens andre går i tung skygge nesten uten streif av lys.

Langs rekken kommer en stor buss som stopper med jamne mellomrom og tilbyr skyss i en annen rettning. Skyssen er betalt av selskapet selv, slik at her trengs ingen betaling selv om det i rekkene går stygge rykter om både det ene og det andre.

Da jeg gikk på denne bussen pekte sjåføren på et stort kors bakerst i bussen og sa at byrden min kunne jeg legge der og sliten som jeg var av å bære gjorde jeg som han sa selv om jeg nok så at noen av de andre passasjerene satt med byltene sine på fanget enda.

Da jeg så meg omkring i bussen så jeg folk av alle slag, av alle raser og alle samfunnslag. Jeg så fillete slitne mennesker og jeg så folk som så ut til å ha hatt et riktig vellykket liv. Jeg så unge og gamle, menn og kvinner, glade og sørgmodige, ja jeg så alle typer mennesker der-

Nå hadde jeg jo hørt at livet på denne bussen var stakkarslig og gledesløst, men det var det slett ikke. Her var alt det noen skulle kunne trenge for turen og det var fritt og uten ekstra kostnader alt sammen.

Jeg ser ut av vinduet på bussen, jeg ser menneskene der og jeg ser at det reklameres for det ene og det andre. Her er styrkedrikker slik at du kan bære mer og gå fortere, her reklameres det for treningsprogrammer og program for effektivere bæringer og om hvordan du enkelt skal få andre til å hjelpe deg å bære eller for at andre skal bære byrden for deg. Jeg ser noen som tvinger andre til å bære med rå muskelkraft og jeg ser noen betale andre for å bære. Jeg ser og at noen setter byrden fra seg og går videre uten, men jeg ser også at de raskt går tilbake og tar den på seg igjen.

Frelse, hva er det? I 1. Korinterbrev 1, 30 fortelle hva frelse er:» Av Ham er dere i Kristus Jesus som har blitt oss visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.» Frelse der er bussen i dette bildet, det er det som tar byrden fra deg og fører deg dit du egentlig ønsker å komme. Frelse er Guds reddningsaksjon betalt og satt istand av Ham alene uten hjelp av noe menneske. Frelsen er slik at det trengs bare et ja fra hvert enkelt mennesske, det trengs bare at du tar imot det tilbudet som gis deg da bussen stopper rett foran deg og du går inn den døren som allerde er åpnet for deg.

«Skal vi da fortsette i synden for at nåden skal bli enda større?» skriver Paulus og han svarer på sitt eget spørsmål og sier: « Langt derifra.....» Selvsagt bringer frelse en forandring i et menneskes liv, overskuddet kommer tilbake fordi byrden som bæres er lagt ved korsets fot. Innrømmelsen av eget behov for tilgivelse og hjelp viser deg at andre mennesker trenger det samme og Guds kjærlighet som oppleves og erfares gir mot og kraft til å dele dette med andre mennesker du møter på din vei. Nå kjemper vi ikke lenger med oss selv og andre for å overleve, vi har en som kjemper for oss og som sier at vi skal mer enn seire ved Ham og ikke ved egen kraft.

Frelsen er vår og en gave fra det øyeblikk vi setter foten på det første trinn på bussen, forandringen i våre liv kommer etterhvert og er et resultat av frelsen og ikke en forutsetning for den. For noen kommer forandringen raskt og synlig for alle, for andre går det ikke så raskt og enkelt og kanskje er det ikke noe å se på lang tid. Slike skall kan være hamret og smidd igjen og igjen av mennesker og opplevelser over lang tid og kan virke ubrytelige, men da må vi huske at den virkelige forandringen skjer på innsiden av skallet vi. Og vi må minne oss selv på at det er en som har makt til å gjøre det umulige mulig og at det er han som begynte den gode gjerning i oss som også skal fullføre den inntil sin egen dag.

Frelse er ikke et menneskeverk, det er ikke en religion, det er ikke moral og etikk, det er Guds uendelige kjærlighet til en verden av ufullkomne, urettferdige og fortapte mennesker. Det er gratis og totalt, det er fullkomment og ferdig.