Døm ikke eller døm?

Dømme eller ikke dømme eller begge deler?

Matteus 7, 1 – 2:» Døm ikke for at dere ikke skal dømmes...» og 1. Kor. 5, 9 – 13.: « ..dømmer ikke dere også bare de som er innenfor, de som er utenfor skal Gud dømme...»

Når det er uenigheter mellom troende på internett ser jeg at Matteus 7, 1 – 2 ofte brukes som trussel mot den som har et annet syn på noe. Slik er det også i andre sammenheng har jeg erfart, det er ofte slik at når den ene parten ikke lenger har brukbare argument tar han dette stedet til inntekt for seg selv og bruker Gud og hans ord for å skremme motparten til taushet. Det at han selv dømmer sin motdebatant idet han gjør dette ser ut til å glemmes.
Når vi leser Bibelen kan dette med å dømme eller ikke dømme se noe problematisk ut, vi kan jo ikke overse disse versene i Matteus 7. Samtidig ser vi at Jesus, døperen Johannes, Peter, Johannes, Paulus, Judas i sitt brev og ikke minst de gamle profetene i sine skrifter går ut med knusende dommer over selv navngitte personer. Vi leser ord som Ormeyngel...dere har Djevelen til far...kobbersmeden Aleksander gjorde meg mye ondt .....vreden har endelig nådd dem...etc.

For å forstå dette kan vi gå til 1. Kor. 5 og lese slutten av dette kapitlet. Her har det nok oppstått noen missforståelser, Paulus hadde sagt til dem at de ikke skulle ha omgang med horkarler etc. Og menigheten hadde trodd at han mente slike syndere i almindelighet. Dette hadde selvsagt bydd på problemer fordi samfunnet den gang, som nå, besto av syndere av alle slag. Nå skriver Paulus til dem at det var da slett ikke dette han mente, var det slik måtte de jo gå ut av verden skriver han. Det var jo også disse de var satt til å vinne for Gud!
Nei det han mente var slike som sa seg å være troende og fremdeles levde i slike synder, det var de de skulle holde seg borte fra. I vers 11 lister han opp en del synder og skriver at om noen kaller seg en bror ( en kristen ) og ikke omvender seg fra slikt skal de støte vedkommende ut av fellesskapet og ikke engang spise ved samme bord som vedkommende.
I versene 12 og 13 gjør han det så klart at de troende skal dømme de som er «innenfor» altså de som sier seg å tilhøre det troende fellesskap og at Gud selv skal dømme de som er utenfor. Ved å støte den onde ut overlater de ham således til Guds dom!

Underlig nok ser det ut for at det er det motsatte av dette vi i dag ser i mange sammenheng, kristenfolket dømmer verdens barn for både det ene og det andre – rusmissbruk, abort, samboerskap etc. mens vranglærere fritt for operere innenfor menighetene. Straks noen peker på lærere som ikke lærer i overenstemmelse med skriften blir Matteus 7, 1 – 2 brukt som en trussel mot dem mens bøker av vranglærere som Kenneth E. Hagin og Roberts Liardon flyter fritt i mange sammenheng og det samme gjør bøker av andre forfattere som skifter lære oftere en folk skifter skjorte og bøker som profetisk sies å skildre ting som skulle hendt for årtier siden som ikke har skjedd. Til eks. boken «Når dine penger blir verdiløse.» Falske profetier av vranglæreren Benny Hinn, som eksempel at Fidel Castro skulle miste makten i 90 åra glemmes raskt sammen med profetiene fra andre «profeter» om ny og anderledes musikk som skulle kommet for et tiår siden. Som et apropos til dette sies det at når den ene av disse «profetene» i år hadde innbydd den andre til å tale på sin store samling ga han tilhørerne beskjed om at de kunne ikke tro på alt han sa!
Vel, det er da noe risikabelt av ham å innby en slik kar, men så er det også store muligheter til å vinne nye tilhørere ved både å søke sammen med Hinns verdensomspennende organisasjon og den katolske kirke i samme år, hvilket marked!
Bibelen forteller i 2. Tess. 2, 9 – 12 om mennesker som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten så de kunne bli frelst. Det fortelles om endetiden med Satans kraftige aktivitet med tegn og undre, med løgnens makt og all urettferdighetens forførelse. Det sies også her at det er Gud som sender kraftige villfarelser så folket faktisk tror løgnen og at dette skjer fordi de derfor bli stillet til ansvar for ikke bare å forkaste Guds tilbud, men også godtar Satans tilbud.

Kan man ha kjærlighet til Sannheten uten å ha kjærlighet til sannheten?