Verdisyn
I Markus 13 fortelles det fra begynnelsen av at da Jesus og disiplene gikk ut av tempelet var disse imponert over denne flotte bygningen, kanskje også litt stolte, og en av dem sier til Jesus Mester se, hvilke stener og bygninger! Jesus svarer da ganske rolig at det ikke skal bli sten tilbake på sten der.
Nå var dette en imponerende bygning, det ble kalt Herodes den stores tempel. Det var ikke han som hadde bygget det fra starten av, grunnstenene var lagt av Josva og Serubabel mange år tidligere, da var det ikke så flott, men Herodes den store hadde restaurert, ombygd og utsmykket det over en periode av 46 år. Av verden ble det nesten regnet som et ekstra åttende tillegg til verdens syv underverker. ( Joh. 2, 20) Det lå der på høyden og skinte i hvit marmor og var virkelig beundringsverdig. Nå hadde ikke Herodes bygget ut og restaurert det fordi han var en troende, men for å bli godtatt og for å innynde seg hos den religiøse overklasse. Flotte bygninger appelerer til verden! Herodes var den tiden konge i Israel, men han var ikke isrealit. Han var idumeer og hadde fått kongemakten her fordi han var en venn av den romerske keiser og tempelbyggingen var et forsøk på å bli godtatt og beundret. Leser vi i Esras bok om da grunnstenen ble nedlagt ( Esra 3, 11 13 ) ser vi der at da gråt de gamle, de som hadde sett det første tempel fordi dette nye ikke hadde den storhet og glans over seg som det første hadde hatt. Det første tempel israel bygget, Salomos tempel. Hadde vært majestetisk, her var det og stener og byggninger som kunne beundres. Her var gull og edelstener, her var rikdom og kunsthåndstverk av ypperste klasse inspirert av Herren selv. Salomos tempel hadde vært et gudommelig byggverk, arkitekturen gitt av Herren selv og utført av gudommelig inspirerte menn. Fra dette første tempel var heller ikke sten blit tilbake på sten, dette var revet , brent ned og alle skattene der var ført til Babel av Nebudkadnesar i årene 597 til 586 f. Kr. Når vi leser om disse to store byggverk, disse hellige symbolene på Guds nærhet og på prakten og herligheten, ja også den historiske og religiøse verdien knyttet til dem kan en undres over Guds verdisyn! Hvordan kunne han som sier seg å ha all makt i himmel og på jord finne på å la disse religiøse og nasjonale, ja internasjonale, samlingspunkter og arkitektoninske mesterverk bli til grushauger. Har han da ingen sans for verdier! Ja en kan virkelig undre seg over en slik sløsing og en slik forakt for det verden ser på som verdifullt. Men han går lenger i sin forakt for det store og imponerende. Leser vi i Johannes Åpenbaring 21, 1 står det litt varsom der::..for den første himmel og den første jord var veket bort, og havet var ikke mere. Andre sted er det mer voldsomt skildret, uttrykk som at jorden og himmelen skal rulles sammen som en kåpe og forgå. 2. Peter 3, 10 lyder slik: Men Herrens dag skal komme som en tyv, da skal himmlene forgå med stort brak, og himmellegemene komme i brann og oppløses, og jorden og tingene på den skal oppbrennes. Her går det verdier tap og det er Herren selv som har bestemt det slik og han selv som tenner på og utsletter det vi kjenner som universet eller skaperverket. Har han da ingen sans for verdier!!!! Johannes 3, 16: For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn den enbårende.. 1.Johannes 4, 10: I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin sønn til soning for våre synder. Gud har nok sans for verdier, men den er nok ikke alltid helt lik vår. Jesus var villig til å betale prisen for å kjøpe oss tilbake til Gud. Jesus sier et sted at jord og himmel skal forgå, men hans ord skal aldri forgå. Det er noe som er evig, det er hans ord og løfter, det er og menneskers sjeler. Hva med oss burde vi justere våre verdisyn litt slik at de blir litt mer lik Hans? Nå skriver jeg ikke dette i frustrasjon over den mangel på interesse for Guds ord jeg møter så ofte blant leserne eller over de mange flotte kirkehus jeg ser det kunne jeg vel gjøre! Nei jeg skriver det for at vi kanskje en stjerneklar natt skal kunne se opp til Orion, Venus og de andre stjernene og si: Vet du, jeg er mer verd enn deg der du skinner og lyser så høyt oppe på Hans himmel. Du er synlig for mennesker over nesten den hele jord der du så høyt er satt, meg er det kanskje ingen som ser her nede i vrimmelen uten Guds hjerte da som banker for meg! Eller: Menneskene drømmer om å reise til dere høyt der oppe, men meg er det ingen som besøker! Likevel er det meg skaperen ser på som verdifull,det er meg han ga sitt liv for og det er meg han vil bevare for evigheten! Kanskje ser du menneske på deg selv som verdiløs, jeg gjør det i perioder, men da ser du ikke med Gud øyne!