Blog

Salme 100 vers 5

Etter at jeg la meg i går kveld kom det en setning til meg som jeg trodde sto der. Det gjør nesten det, men ikke helt likt.
Setningen lød slik: ” Pris Herren fordi han er god, hans miskunnhet varer til evig tid og hans trofasthet fra slekt til slekt . ”

Snakket med en ”storforkynner” i går, han hadde holdt en møteserie et sted og emnet hans var at alt det skapte var skapt for å tilbe og prise Gud. Hele skapningen lovpriser Ham, selv trærne skal en gang klappe i hendene forteller skriften oss, men er dette hensikten med skaperverket?
Ser vi på setningen står det ”Pris Herren fordi han er god…” , det står ikke……..da blir han fornøyd, eller ……fordi han krever det – det står fordi Han er god…

Jeg priser Herren fordi han er god, og han er god mot meg, jeg opplever hans godhet. I Salme 27 vers 13 roper David ut : ” O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land.” David, liksom jeg , hadde opplevd Guds godhet i livet sitt og lengtet etter å oppleve den igjen og igjen. Det er faktisk en advarsel i Romerbrevet 11, 22 mot å forlate den Guds godhet som er over oss!

Videre i skriftstedet står det at hans miskunnhet varer til evig tid, dette betyr at Han skifter ikke sinn, han vil i morgen ha den samme godhet mot deg som han hadde i dag, hans godhet er ikke avhengig av hva du fortjener eller får til, den er en fast egenskap av hans natur. Han er godhet og den som vandrer med Ham vandrer i denne godhet. Skriften forteller til og med at hans godhet driver mennesker til omvendelse.
Enn videre står det samme sted at hans trofasthet varer fra slekt til slekt… Nå har ikke jeg gått inn på grunnteksten for å se hva slekt står for her, men for meg betyr det at hans trofasthet varer fra slektsledd til slektsledd. Dette gjør at jeg også kan prise ham for at slik han har vært i mitt liv slik vil han og være i mine barns liv, i mine barnebarns liv og i mine oldebarns liv… Om vi er troløse er Han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv!

Pris Herren fordi han er god… dette er altså noe han er og ikke kan fornekte – han er god. God var Han i gammel tid, god er han i dag og god vil han alltid være, for hos ham er det ikke forandring eller skiftende skygge….. Jakob 1, 17
Han gjør godt fordi han er god, dette er hans natur, hans vesen!!

Jeg priser ikke Herren fordi det er det jeg ble skapt til, jeg priser Herren fordi han er god, fordi hans misskunhet varer til evig tid og hans trofasthet fra slekt til slekt!

Leste ett utrolig innlegg på en side og prøvde å gi dette svaret på det.. Innsender skriver bl.a.: " Du sier du ikke kan engelsk godt nok. Det er å anbefale å lære seg engelsk. Det står skrevet at det gir lønn å legge vinn på å søke Gud i Kunnskap. Det er jo da naturlig å også legge vinn på å lære det språket som er hovedspråket over hele Jorden, og som det er naturlig å forvente at Gud bruker for å kommunisere med menneskene." Nå vil jeg tro at ved dommen i Babel så var det Gud selv som forvirret menneskenes tungemål slik at han derfor er Far til alle verdens språk, unntaket her er muligens nynorsk som det sies at Ivar Aasen er far til. Det står også skrevet at Herren kjenner sine ved navn og vet hvor de bor, derfor forventer jeg at når Herren henvender seg til med så skjer dette stort sett må mitt morsmål, norsk. Nå kaller jo den katolske kirke seg for Moderkirken og gjennom det som kalles det katolske mørket som lå over Europa ble det jo stort sett preket på Latin. Sannsynligvis hadde da deres herre ikke fått med seg at dette var et såkalt "dødt språk", som bare ble brukt av de "lærde". Å bruke latin gav jo inntrykk av at det var de mest skolerte og "fine" som sto Gud nærmest og det var heller ingen som forsto eller kunne kontrollere forkynnelsen som da ikke hørte til " Den indre sirkel av ekstra begavede" Som et apropos kan en da også spørre hvorfor GT ble skrevet på hebraisk eller arameisk og nytestamentet på gresk. Gresk var vel et "verdensspråk" i romerriket, men arameisk da - det burde muligens vært syrisk. Vel, tilbake til de lærde. Bibelen går jo motsatt vei den uttrykker klart at Gud velger ut de på den motsatte fløy: " Legg merke til deres kall brødre, ikke mange vise etter kjødet ble kalt, ikke mange mektige, ikke mange høybårne, men det som var dårlig i verden, det utvalgte Gud seg for å gjøre de vise til skamme.." Nå er det et ordtak som sier at det å lese Bibelen er som å spise fisk, du må legge tilside det som du ikke forstår (beina)eller ikke kan fordøye. Dette er nok ikke helt riktig. Etter min mening er Bibelen bare fisk, den kan ikke forstås på menneskelig og uåndelig vis, alt må åpenbares av Den Hellige Ånd. Bokstaven slår i hjel og Ånden åpenbarer Skriftene for oss. En av Guds andre åpenbaringskilder er Skaperverket, se Romerbrevet 1, 19 - 20, men her er det også slik at det for meg er en hymne og en lovsang til Gud og en fortelling om skaperen selv, mens det for uinnvidde ikke taler noe om Ham. Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet. Romerbrevet 3, 8 - 16 Det øyet ikke så og det øret ikke hørte og det som ikke oppkom i noe menneskers hjerte , hva Gud har beredt for den som elsker Ham. Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker dybdene i Gud........men vi har ikke fått verdens ånd, vi har fått den Ånd som er av Gud, forat vi skal kjenne det som er oss gitt av Gud.! Nå går det til tider en storvind av "studiebibel og gresk" over vår stakkars kristenhet, det greske ordet zoe blir fremstilt som frelse for ånd, sjel og legeme og vi oppsøkes av gråtende kristne mennesker med kroniske sykdommer som lurer på om de er Guds barn eller ikke. FY; FY Skam!!! Gud er ikke dum, han vet nok at kommunikasjon har til hensikt å bringe et forståelig budskap til de som skal ta imot, er det ikke det er det fullstendig feilslått! Jamfør såkalt moderne kunst som bare kan forstås av "de innvidde" Til å med vår broder Paulus forsto det og fraråder å tale i tunger dersom det ikke er noen tilstede som kan tyde det. Nå kan jeg være enig med innsenderen i en ting og det er at det er bare de begavede som er brukbare i tjeneste for Gud og jeg vil også erkjenne at jeg selv er meget begavet, ja langt inn i det utrolige! La oss se på uttrykket " å være begavet". dersom en pike er svært bildeskjønn er det sannsynlig at hun blir "beglodd" det er ikke hennes skyld at så mange blikk sendes mot henne. Beglodd forteller at hun mottar mange blikk. Begavet betyr altså at vedkommende han mottatt mange gaver! Skriften sier: "Hva har du menneske som du ikke har fått, og om du har fått det hvorfor roser du deg som om du ikke har fått det?" Tenk så herlig å være så begavet som meg!!! For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn... ..han som gav seg selv for våre synder... for så mange som Guds løfter er, i Ham har de sitt ja, derfor får de også ved han sitt amen-- Om de åndelige gaver brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende Av Ham er dere i Kristus Jesus, som er blitt oss visdom fra Gud, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning.. kjente du Guds gave, og viste du hvem som taler til deg da hadde du bedt ham og han ville gitt deg... Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham.. All god gave og all fullkommen gave kommer ovenifra, fra lysenes Fader.. Slik kunne vi gå gjennom hele skriften, GT og NT og vise hvor begavede vi er som er mennesker og tilhører Ham. 1. Kor. 3, 21 - 23: " Alt hører dere til..." og alt er en gave.. Vanvittig begavet.... det er meg det, selv om jeg er så gammel at min engelsk har jeg stort sett lært fra cowboyfilmer, mostly from the horses! Tror forresten har visdommens Fader også forstår nynorsk uten problem selv om det er Ivar Aasen som er faderen til det. Interessant at Herren da han skulle ride opp gjennom en hylende folkemengde på palmesøndag red på en aseninnes unge fole som ingen før hadde ridd på. no problema for Herren å få et asen til å forstå hva han vil. Jamfør også Bileam og hans asen. Ivar Aasen, no problema!

Hvor gammel er kristendommen? Vi får til tider høre fra offesielle hold at kristendommen er ca 2000 år gammel og på det vis ikke særlig eldre enn islam eller andre religioner. Jeg fikk i dag rede på at den ikke var så gammel engang, lederen for Humanetisk forbund opplyste at kristendommen ikke oppsto før mer enn hundre år etter Jesus og at Jesus og disipplene ikke var ”kristne”, men jødisk troende. Dette sies selvsagt for å rokke ved bibelens guddommelighet, det ble påpekt at bibelen da var skrevet av mennesker og satt sammen av mennesker som ikke kjente Jesus eller apostlene og ikke hadde førstehånds kjennskap til dette. Ved å rive kristendommen til og med bort fra Jesus blir det bare kirkehistorie igjen og alt blir menneskelige tanker og meninger. Kristendommens virkelige alder er fortalt klart i Bibelen, det står i Efeserbrevet at vi er utvalgt i Kristus fra før verdens grunnvold ble lagt. Kristendommen er så sett eldre enn mennesket selv! Nå kan en muligens si at dette var skjult for mennesket og bare fantes i Guds bevisthet, men det er heller ikke tilfelle, vi vet at det står om Abel at han ved tro bar frem et bedre offer enn Kain og at Gud ga han vitnesbyrd etter den gave eller det offer han brakte. Nå kan dette ikke forklares med at han ofret til Gud noe han selv spiste etter den tanke at han skulle ”mette” Gud med den, mennesket spiste ikke dyr før etter vannflommen. Han måtte ha hatt Lammet i tankene, Abel trodde på Lammet. Vi kan se hva Skriften sier i 1. Peter. 1, 10 – 11. Her fortelles det at Den Hellige Ånd vitnet for profetene om Kristi lidelser og herligheten deretter. Det står og at de var klar over at deres tjeneste var for oss som senere skulle få del i dette. Leser vi om Abraham så står det at han så fram til Kristi dag og frydet seg, om Esaias at han så Kristi herlighet og talte om Ham. Johannes 8, 56 og 12, 41 Vi ser i Hebreerbrevet at både før loven og under loven var det frelse ved tro på same måte som vi har opplevet det og at , som det står i vers 13 at de fordums hellige ”så det langt borte og hilste det velkommen. De hadde altså ingen frykt for det som kom fordi de viste at Lammets soningsdag ville komme og at deres synder ville bli utslettet som morgendis ved soloppgang. Når Johannes døperen ser Jesus komme ned elvebredden mot seg peker han og sier: ” Se der Guds Lam, som bærer verdens synd.” Han behøver ikke forklare dette for folket, de ser ikke på hverandre og sier: ” Lam, Guds Lam, hva mener han med det? ” De visste hva han mente, lammet som offer var velkjent og pekte selvsagt fram mot Ham som nå gikk inn i sin tjeneste som Guds eneste og siste offerlam! Vi ser gjennom hele skriften at troen på Han som skulle komme var like sterk som vår tro på Han som kom. Det var tydelig for de troende i GT det som skulle skje. Vi kan jo tenke på den gang Abraham skulle offre Isak og fikk beskjeden fra Gud om å spare sin førstefødte, fikk da beskjed om at i hans ætt skulle alle jordens slekter velsignes. Et sterkt forbilde på Gud som offret sin enbårende for menneskenes skyld. Vi kan lese om Moses at ”han vandret som han så den usynlige” og at klipen som fulgte dem var Kristus. Vi lester om Josva at han utenfor Jeriko møtte høvdingen over Herrens hær og tilba! Jesus var ingen troende i den rekken av religiøsitet som hadde ødelsgt troslivet i Israel, han var så sett ikke en ”Mose disippel” etter datidens standard. Derimot var han Messias, han var den de talte om, ventet på og ikke kjente! Han kom til sitt eget og hans egne kjente ham ikke! Dette var fordi disse menneskene var ikke Mose disippler, de var ikke de ekte Abrahams barn fordi de vandret ikke i fotsporene av den tro Abraham og Moses hadde! Jesus trodde på sin tjeneste som Menneskesønnen, som Messias, som Kristus og på den måten var han både en ekte jødisk troende og en ekte kristen fordi dette var en og samme sak. Messias og Kristus er det samme ordet, det ene på hebraisk eller arameisk og det andre på gresk.

Riktig godt nytt år i 2006! Måtte dette året gi enda større åpenbaring av Guds kjærlighet og nåde og måtte mange fler mennesker komme inn under hans velsignelse. Jeg heter Dag, jeg blir 65 år i 06 og har forbausende god helse selv om jeg nok missbruker kroppen på mange måter og ikke skjøtter den rett. Jeg har også en god økonomi, gode arbeidsforhold og har det ellers godt på alle områder. Kona og resten av familien har det også svært bra, vi bor i et av verdens beste land å bo i og har vært så heldige at hele familien kjenner Jesus og eier vissheten om at vi alle tilhører himmlenes rike og har del i det Gud har beredt for de som elsker Ham. Nå er det slik at vi lever også i en verden under syndefallet, vi er på tross av alle goder vi har del i også i en verden full av lidelse, sorg og tårer. Omkring oss er det mennesker plaget av sykdom, mennesker som opplever tidlig død og mennesker som mister sine kjære lenge før de etter alderen skulle gå bort. Skriften og erfaringen forteller oss at vi lever i en ond og urettferdig verden og at selv om vi mennesker ønsker at det ikke var slik ser det ut for at sykdom, prøvelser og vanskeligheter er uungåelige og en del av dette å være menneske. I denne verden opplever vi så at det fortelles oss at Gud, han som har skapt denne verden ved sitt ord, ønsker at alle mennesker skal være friske, vi hører at den som vil leve rett sammen med Ham skal være fri for smerte, sorg og nød og at det er bare å tro sterkt nok så vil alt vi engstes for holdes borte. Vi får høre at Bibelen forteller at da Jesus døde for all verdens synd tok han og våre sykdommer på seg, at den frelse som tilbys er en frelse for alle livets områder, fortapelse,urettferdighet, helse, økonomi. Det trekkes frem skriftsted fra Bibelen som understreker nettopp dette, ved hans sår har vi fått lægedom, og jeg vil holde all sykdom borte fra deg, jeg er Herren din lege etc. Jeg vet ikke om disse som så sterkt peker på disse ting har opplevd kjære som har gått bort, om de har opplevd nære med uhelbredelige sykdommer, om de har sett smerten i barn og voksnes øyne som har mistet sine kjære – eller mennesker som vet at de ved død måttet forlate ektefelle og barn. Om de vet hva sorg er, om de har medfølelse og barmhjertighet, om deres ord er hjerteord og ikke bare tomme ord, hvorledes kan de da slå seg til ro med at kristne dør unge, at lemmer på Jesu legeme er kronisk syke, hvorledes kan de som sier at sykdom er demoner og djevelens verk la være å drive dette ut, jage det på flukt og la sine med – lemmer få leve i den herlighet de mener skal herske i en troendes liv? Er den allmektige maktesløs, er de troende uten tro eller er det de som lider som heller vil lide enn utfris? Er det de med den så store tro som ikke vil opp av godstolen eller er det bare en lek alt sammen? Hva er det så vi leker med, er det menneskers lidelse, er det menneskers sorg og er det menneskers evighet? For så har Gud elsket verden..... Nå kan en vel si at den som skriver dette ikke tror på helbredelse ved bønn, men det er ikke sant. Jeg har selv opplevd helbredelser, har sett det i min familie og har bedt for syke som har opplevd øyeblikkelig utfrielse. Vi leser også i både det nye og det gamle testamentet om utfrielser og hjelp på alle tenkelige områder. Merkelig nok skjeddde de store under i NT ikke i møtesammenheng, men som oftest på steder der alle slags mennesker var samlet, vi ser at Jesus helbredet mennesker som ikke visste hvem han var, vi ser at apostlene helbredet et menneske som ikke bad om det en gang, men bad om penger. Vi leser at Jesus helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket i småbyer og at de bar folk fra områdene omkring dit slik at de og ble utfridd fra demoner og helbredet for sykdom, men hvor mange var det som kom til troen av dem? Hvor mange fulgte mesteren, hvor mange ble frelst – svært få!! Jesus sa ofte til de som på mirakuløst vis var fridd ut at de ikke skulle si det til noen, hvorfor er det da dette som etter sigende skal reklameres med, skal føre til at mennesker kommer på møte? Vi hører igjen og igjen det sies at disse tegn skal følge de som tror, og så regnes tegnende opp. Er det dette som kjennetegner de troende i dag? Eller er det ganske enkelt veldig, veldig få troende for det må sies at er vi ærlige så er dette ikke noe kjennetegn på Guds menighet i dag! Sa Jesus at de troende skulle gjøre de gjerningene han gjorde og at de skulle gjøre enda større tegn fordi han gikk til sin Fader? Hvorfor gjør da de troende ikke det, snakket han bare om en to tre stykker elitetroende? Hvorfor ikke gå ut og bevise at dette som kalles tro ikke bare er ord, men virkelighet?

Angrep på Bibelens skapelsesberettning er jo vanlig, det vi kanskje ikke legger så godt merke til er at det paralelt foregår hele tiden en lignende angrep på den nye skapelsen. I vår moderne tid reises det spørsmål om Skaperen og svaret blir som oftest at skapelsen har skapt seg selv, utviklet seg selv og bevart seg selv. Den som er i Kristus er en ny skapning og det samme angrep blir rettet mot dette skaperverket. Her skal vi også ved eget verk omskape oss selv, holde oss selv oppe og utvikle oss selv til høyerestående vesener. Gud har åpenbart seg i skaperverket, la oss da se hva mennesker gjør med det, er det annet enn å bryte det ned igjen ved vår missnøye, med vårt jag etter ære og verdslige goder. Nye og bedre metoder til å oppnå fremgang og yttre velstand driver menneskene ”fremover” uten hensyn til de som taper i kappløpet, slik blir det også ofte gått frem i nyere ”lykkekristendom” og de som bli vinnere i dette spillet har en hale av tillhengere etter seg og er fullstendig blinde for de som bukker under i dette kappløpet. Gud har i Kristus forlikt verden med seg selv og har gitt oss kristne i dag oppdraget å innby alle til dette fellesskap ved å ta imot dette verk som Sønnen førte til fulkommenhet på korset. ” For med et offer har han for all tid gjort dem fullkomne som blir helliget og ved Guds vilje er vi helliget ved ofringen av Jesu Kristi legeme en gang for alle.” ( Som alltid er mennesket her den som gjøres noe med og for, det vi mennesker kan gjøre er å ta imot. ) Vi leser i Romerbrevet bl.a. dette: ” Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav Ham for oss alle, hvorledes skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med Ham.” og vi leser i 1. Kor. 2, 12 at Åndens oppgave i våre liv er å åpenbare for oss hva som er oss gitt av Gud. Åndelig forkynnelse peker på Kristus og på hva vi eier i Ham, ikke på våre svakheter, men på hans dyder som kalte oss fra mørket til sitt underfulle lys. Jeg mangler ingen ting, alt jeg trenger er gitt meg av himmelens og jordens Herre, av Ham ”den salige og alene mektige”! De som synger og danser sier: "Alle mine kilder har jeg i deg!"

Statsråden vil forby bønn i skolen. Må være livredd for at en eller annen skal svare!

Jeg satt i lang til og så på TV reklame for en hårshampo som skulle gi med tykt og glansfuldt hår, den inneholdt noe ekstrakt fra Aloe vera. Nå er jeg blitt en gammel mann og høret tynnes rakere og raskere ut så jeg spurte min kone om ikke hun kunne kjøpe slik shampo til meg. Da så hun på meg og sa at det var slik shampo jeg hadde brukt i snart et år. Med den utvikling jeg kunne registrere i min hårpryds øvre regioner, ga jeg beskjed om at slik humbug ville jeg ikke bruke mer, dermed basta! Man måtte jo være blind for å se at dette var bare bløff! Jeg har også vært på en del møter der predikanten har reklamert for både den ene og den andre teorien, Gud har sagt det og det står skrevet her eller der. Vi tilhørere har fått beskjed om at gjør vi bare slik så skal store ting skje – og så skjer det ikke likevel, det var bare bløff. Gud vil det....., og Gud vil det....., og gjør vi slik så gjør Gud det.... og så har vi en Gud som vil og vil, og ikke får det til! ... og det er selvsagt da vår skyld! Nå vet jeg at Abram var omlag 75 og Sarai omlag 65 da de fikk løftet om sønnen. Sarai var ufruktbar, men Abram var vist fertil nok. Så gikk det omlag 25 år, Sarai var da 90 og Abram 100 og nå var han og ferdig med det å kunne få barn, da fikk de løftesønnen. Guds løfte var altså ikke begrenset av menneskers mangefulle kapasitet, det Gud hadde sagt, det gjorde Gud. Nå er det jo så ar denne fantastiske shampo som det ble reklamert for hadde flere flotte damer med tykt og glansfullt hår som da skulle vise hvor effektiv den var. De hadde virkelig flott hår, men spørsmålet er nok om dette var et resultat av shampo, om det var genetisk , om det var ekte, eller om de i det hele tatt noen gang hadde vasket håret med den shampo de reklamerte for. Slik er det og med en del av den ”reklame” som blir servert for de forskjellige nye superoppskrifter på et vellykket kristenliv også, vi kjenner lite til bakgrunn og virkelighet for det som serveres. En kar fortalte at da han ga bort bilen sin til en ”trengende” fikk han selv snart et flott Cadillac av Gud, senere viste det seg at han hadde gitt bilen sin til kona – som sikkert trengte bil! Det jeg mener med det jeg skriver er at jeg kan ikke bygge noen av sidene mine på andres ord og meninger, ikke på reklame i noen form dersom det som sies ikke erfares i eget liv. Flott at den Hellige Ånd virker med tyngde i Afrika og Asia, men hva hjelper det om Han ikke er tilstede i mitt liv?

Nå står det i Johannes 3,16 slik: ” For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.” og jeg har lyst til å utdype denne påstanden litt mer og skrive litt om hvem ”verden” er. Jeg leste litt i evangeliene her en dag og la merke til noe som fikk hjernevinningene i gang, jeg la merke til hvordan Jesus alltid valgte den enkelte fremfor massene og forsto at for han var det den enkelte som var verden, eller for å si det på en annen måte; for ham besto verden av enkeltpersoner. Han var for eksempel en gang på sabbaten i en synagoge og hadde der sikkert hatt muligheter til å tale til forsamlingen, men så var det noen der som ønsket å sette en felle for ham og kom draende med en mann som hadde en vissen hand. Nå hadde Jesus valget, han kunne si til den syke at han ville treffe ham dagen etter og så ha muligheter til å tale til de mange, men valgte den enkelte fremfor massen og satte ham fri. Vi leser om Jesus på veien sammen med et stort følge, da hørtes en røst: ” Du Davids sønn, misskunne deg over meg..” Det var den blinde Bartimeus ved veien ut fra Jerico. De andre ville få ham til å tie slik at Jesus fortsatt kunne begeistre massen som fulgte ham, men Jesus stoppet og kalte ham til seg med :” Hva vil du jeg skal gjøre for deg...?” Slik kunne vi fortsette gjennon evangeliene, vi kunne lese om kvinnen grepet i hor, om kvinnen ved Sykars brønn, om tolleren Levi, om Sakkeus, om den ene syke ved Betesta dam.. Hele veien ville vi se det samme ; for Jesus besto ikke verden av en grå masse, men av enkeltmennesker. Jesu brødre oppfordrer han en gang til å gå opp til høytiden og der virkelig stå fram og vise verden hvem han var, men Jesus ville ikke det. Han drar opp senere og er en av dem alle i vrimmelen av mennesker samlet der. Han underviste i tempelet de som ville høre ham og på den siste, på den store dag i høitiden sto han fram og ropte: ” Den som tørster, han komme til meg og drikke...” Han var ikke ute etter å begeistre massene, men for å leske den enkelte tørstende! Hvorfor kom han da til dette lille lidende folket Israel, han kunne vel kommet til Roma. Det var Rom som hadde makten og ved å spille sine kort riktig der kunne han nådd hele verdensriket i stedet for å kaste bort tiden på ei lite aktet og noe løsaktig kvinne ved Sykars brønn eller bruke tid på en spedalsk ute i ødemarken. ”Hvem var det som rørte ved meg?” Jesus stanset opp der han vandret sammen med en tett hop av tilhengere. ” Mester, de trykker og trenger deg fra alle kanter..” var disipplenes svar , men det Jesus hadde merket var at det var en kvinne i mengden som i sin nød hadde rørt ved kanten av hans kappe. Ingen andre hadde vel lagt merke til henne, Skriften forteller at hun hadde uten å bli hjulpet hadde brukt hele sin formue for å bli frisk og hadde” lidd meget av mange leger” så han var nok ingen staselig fremtoning som var midtpunkt i en samling. Men om alle de andre overså henne var hun viktig for Mesteren...” For så har Gud elsket den enkelte, så har Han elsket meg...” Hvordan er det da med meg, har jeg øye for den enkelte eller er det mengden som begeistrer meg? I dag var det mange på møtet!! Her samler vi flere hundre hver søndag!! Nå har vi fått over hundre nye på møtene i løpet av et år, men hvor mange har vi mistet. Hvor mange har vi oversett?

Lørdag kveld fikk jeg ikke vært på møtet i menigheten, jeg var nødt til å gå i et 50 års lag til en kollega. Der var det 125 mennesker , det var god mat, noen leker, mange taler og sanger. Etterhvert som sangene og talene la seg pent etter hverandre gjennom kvelden fikk jeg forståelsen av at denne mannen som nå var jublilant var et særdeles godt menneske. Hans positive sider sto nærmest i kø og det var ikke grenser for hvor fantastisk omsorgsfull og dyktig han hadde vært både i familien, på jobben og i menighetssammenheng. Mens jeg satt der og hørte alt dette tenkte jeg at det var rart at jeg ikke hadde lagt spesielt merke til alt det, jeg hadde i grunnen opplevd ham som et ganske vanlig menneske. Det var ikke det at jeg hadde hatt noen problemer med ham, han hadde alltid vært grei og hjelpsom, men ikke så mye anderledes enn folk flest. Derfor var det litt rart å høre hvordan tale etter tale beskrev ham som det fantastiske mennesket som alle satte så stor pris på. Da tenkte jeg at kanskje er det slik at helt vanlige mennesker egentlig er fantastiske, der er bare det at vi legger ikke merke til det, vi setter oss ikke ned og tenker over det, vi tar det som en selvfølge. Skulle vi kanskje en gang i blant gjøre det, sette oss ned og skrive en 50 års tale til de vi har omkring oss hver dag. Da ville vi kanskje bli minnet om hvor heldig vi er som har slike kollegaer , venner eller familiemedlemmer. Kanskje trenger vi iblandt å høre noen som holder en tale for oss også, trenger en oppmuntring i alt strevet, maset og alle de grå hverdagene som et liv består av? Nå er det jo slik at Gud skapte mennesket i sitt bilde, det betyr vel at vi vil finne noe av Ham i et menneske, i et helt vanlig hverdagsmenneske, om vi bare tok oss tid til å se etter. Når en 50 års jubilant -tale skal skrives er vi nødt til å ta oss tid, nødt til å tenke etter, nødt til å prøve å se hverandre. Kanskje er det slik at vi maler de gode sidene med litt sterke farger, kanskje enkelte svake sider blir sett på med en god porsjon humor og overbærenhet. Det blir gjerne slik i festlig sammenheng, men hvorfor skulle vi ikke kunne ha det slik også i hverdagen. Skriften sier noe om å ta alt opp i beste mening og om at vi skal ” kappes i å hedre hverandre.” Hvorfor gjør den det tro? Er det slik at Herren vet at vi trenger å høre noen små 50 års taler innimellom, vi mennesker som sliter med livet og oss selv. Livet er ikke bare greit for de fleste av oss og vi har vel følelsen av å komme til kort, følelsen av at om vi bare hadde vært bedre mennesker selv så hadde livet vært så mye lettere. Trenger vi også å høre at når Skriften sier at mennesket er skapt i Guds bilde så er vi selv også en del av det fantastiske skaperverket?

Ordet valgfrihet er blitt sentralt i TV`s politiske debatter nå foran valget. Fra ”de rødgrønnes side i kveld var det tale om homoseksuelles rett til å gifte seg og til å adoptere barn, De rødgrønne mente at Krf. nektet slike mennesker valgfrihet da de motsatte seg dette. Vel, hva med kirkens frihet til å velge hva de vil stå for, de rødgrønne på sin side vil ta fra kirkens menn og kvinner deres valgfrihet og tvinge dem til å handle mot sin egen overbevisning. Jeg vil ikke nekte noen å gifte seg, dette gjøres av muslimer i deres moskeer, det gjøres av jøder i deres synagoger og sikkert av hinduer og buddister i deres templer. Hvorfor skulle jeg forlange å bli viet i en moske eller et tempel, har jeg som kristen valgfrihet til å gifte meg i hvilket som helst gudshus? Hvorfor i all verden kan da ikke de som vil gifte seg av de som ikke kirken vil vie starte sin egen kirke, det gjøres jo nå av de som har gått tilbake til den gamle åsatroen her i Norge, de driver sin virksomhet med statstøtte på samme måte som pinsevennet, DELK, Smits venner, og andre samfunn som har gått ut av den norske statskirke. Kristne par som tilhører et trosamfunn utenfor den norske kirke har ikke krav på å få gifte seg i kirken og tilhører vi ikke kirken har vi heller ikke krav på å få begraves ut fra kirken, men henvises til kapellet. Nå er det et faktum at også fotballklubber drives med statstilskudd, bl. a. fra tippemidlene, en spiller som da skal spille på Moss, har han krav på å få spille med rosa drakt eller må han stille i de farger klubben har bestemt? Det må han nok, dette er et eksempel på at denne klubben diskriminerer og tar fra menneskene deres valgfrihet!! Nå kan en vel si at dersom han på død og liv vil spille i rosa drakt så får han lete opp en klubb som har den fargen, finnes ikke det så får han starte sin egen fotbakllklubb og søke om penger fra Norsk tipping på linje med de andre. Valgfrihet er bare et politisk ord og har ingen verdi slik det brukes. Har vi mennesker så mye valgfrihet eller i livet, kan jeg velge hvor mye jeg vil tjene, kan jeg velge å vinne i Lotto, kan jeg velge om jeg vil ha barn eller ikke, kan jeg velge hvilket yrke jeg vil arbeide i. Om vi satte oss ned og tenkte over valgfriheten vår så ville vi snart finne ut at en var svært begrenset på de fleste punkter. Og i tillegg er det nok slik at om vi tar et valg så må vi også ta med de konsekvenser som dette valget gir. Velger jeg å kjøre i fylla så kommer nok konsekvensene av det, velger jeg å kjøre i 100 i 50 sonen så må jeg pent ta konsekvensene av det, kjøring uten belte gir raskt noen hundre kroner i konsekvenser. Velger jeg å gifte meg men en som ikke kan få barn er dette også et valg som gir konsekvenser enten jeg vil det eller ikke uansett kjønn og alder. Tro bare ikke at det er bare de homofile som ikke kan adoptere, det er mennesker nederst på rangstige og inntekt som heller ikke får adoptere, er dette begrensning av valgfrihet, selvsagt er det det livet er fullt av slike begrensninger for alle mennesker. Hva med en godt voksen mann som er slitt ned etter et langt arbeidsliv, kan han som blir minstepensjonist gå av med pensjon når han er 62 år, slik andre kan eller er hans valgfrihet begrenset? Selvsagt kan han pensjonere seg, han kan si opp jobben og møte konsekvensene av det. Slik er det også i mitt liv som kristen, jeg har fått lov å velge Jesus og da tar jeg konsekvensene av det. Vel blir jeg noen ganger mobbet, noen ganger angrepet både verbalt og fysisk. Noen dører lukkes stille igjen og noen smelles igjen rett for nesa på meg, vel jeg har valgt dette fordi Jesus er så mye mer verd for meg enn alt dette andre. I kristne sammenhenger tar vi også valg, selv ble jeg meldt ut av en menighet fordi jeg tok de nyfrelstes parti da disse ble nesten mobbet ihjel av de etablerte i menigheten. Jeg er også blitt jaget ut av en menighet fordi jeg gikk imot ”kamptunger”, at de som ikke ble helbredet ikke ville bli det, at alle kristne skulle bli rike at helliggjørelse var vårt eget verk, at kristne mennesker var besatt etc. Men jeg har valgt å tro på Guds Ord og Guds nåde til frelse og vekst for alle som tar imot og opplevde konsekvensene av det. Hvorfor var dette så viktig, jo fordi jeg selv er så avhengig av Guds nåde og når jeg må innrømme det for meg selv må jeg også godta at andre er det. Jeg var så heldig å få lov å velge kona mi da valget sto mellom henne og familien min og måtte ta konsekvensene av det og angrer ikke et sekund! Kom akkurat til å tenke på at når jeg valgte henne valgte jeg meg selv og det jeg ville i stedet for de andre og det de ville. Dette valget ble et valg til et selvstendig liv der vi kunne vokse opp til det vi skulle være. Er folk voksne nok til å velge bør de også være voksne for å bære konsekvensene av sitt valg. Nå kan en vel si at dersom en er glad i noen så har en ikke dette valget, men det har en da og med valget fører det konsekvenser som en må regne med når en velger. Nå er ikke jeg en kjenner av Ole Brum, men tror å ha hørt at når han fikk velge mellom honning og blåbærpai var svaret; ” Ja takk, begge deler.! ” Jeg vet ikke hvordan dette gikk etterpå, men det er vel slik vi ønsker at verden skulle fungere. Må vi som kristne velge mellom det denne verden tilbyr og Guds rike svarer vi det samme: ” Ja takk, begge deler.” men det går ikke. Skriften sier at vennskap med verden er fiendskap mot Gud. Jakop brev 4,4. Men jeg er overbevist om at velger vi Kristus så velger vi også oss selv, vel kan det være vanskelig og til tider smertefullt, men det er ofte slik det blir vekst både i Guds rike og i egen personlighet. Jesus sier at den Sønnen får frigjort blir virkelig fri og det på bli fri er å bli mer og mer seg selv – skremmende til tider, vanskelig også noen ganger, men du verden så verdifullt det er for en selv. Hva gjør at vi velger når vi har valgfrihet? Stillet ovenfor valg mellom to ting velger vi det som vi selv mener er mest verdifullt for oss i den situasjon vi er i. Dette er ikke bare avhengig av egennytte, vi kan også mene at det mest verdifulle for oss er å velge det som er best for samfunn eller familie og ta avgjørelsen ut fra det. Vi kalkulerer verdi kontra bakdeler i begge mulighetene og velger det som kommer best ut i regnestykket, åndelig, økonomisk eller karriæremessig, vi tar hensyn til familie, menighet, venner etc og velger. Når vi så har valgt er det vi som har tatt valget og da må vi huske på at vi har valgt både de positive og de negative sidene av det vi valgte slik at vi ikke etterpå gråter over spillt melk og krever at andre skal tørke opp melka og gi oss ny!. En kan bli lei av å høre på politikere som vil forsvare at folk som tar et valg ikke vil ta konsekvensene av dette valget, men heller vil at andre skal bære byrden! Og spesielt når dette gjøres bare for å fiske velgere!