Kamuflasje

..av nåde...ved tro....Guds gave....

Da jeg for mange, mange år siden var i millitæret lærte vi litt om det som kalles kamuflasje. Vi var på øvelse og skulle angripe en høyde som lå inne i en skog på Tromøya ved Arendal. Vi hadde på oss grønne hjelmer og kamuflasjedrakter med felter av forskjellige grønne og brune nyanser og dette skulle da gjøre oss mindre synlige for fienden. Skogbunnen var kledd med mose og lyngvekster og vi fikk beskjed om å kutte noen av disse og feste dem spredt rundt på uniformen. Det var viktigst av alt på hjelmen fordi den runde formen hjelmen hadde skillte seg spesielt ut fra omgivelsene. Ansikt og hender ble klint inn med jord og grønske for å gå i ett med omgivelsene og vi krøp sakte mot fienden med geværene foran oss!

Dette angrepet vårt skjedde i kveldsskumringen og vi kom ganske nær fiendens stilling før vi ble oppdaget og skytingen begynte.

Hadde angrepet vårt vært rettet mot et sted midt i byen kunne vi ikke bruktr mose og blåbærlyng, da måtte vi ha brukt noe av det som naturlig hørte hjemme der for formålet med kamuflasje er jo å gå i ett med omgivelsene, ikke skille seg ut fra alt annet som finnes der.

Dersom vi hadde ønsket å bli sett måtte vi selvsagt gått fram på en helt annen måte, vi måtte ha sørget for at vi skillte oss ut fra omgivelsene både i farge og fasong og vi måtte ikke liste oss fram, men bråke mest mulig.

I den verden vi lever i skjer det så mye hele tiden, vi bombarderes av inntrykk, av metoder og systemer. Stadig er det nye offentlige bestemmelser en må sette seg inni og stadig nye duppeditter å lære seg å bruke og alle disse duppedittene har en masse muligheter og systemer som en godt kunne vært uten og som bare kompliserer tingene for en gammel mann.

Det jeg egentlig mener med alt dette er at det ofte er slik at alle de tingene som er rundt de enkle sannheten gjør det vanskelig for oss å se dem, når all verdens duppeditter blandes inn i Guds rikes evige sannheter blir de så vanskelig å holde fast ved. Derfor tenkte jeg her å se litt nærmere på et eneste vers i Efeserbrevet. Kapittel 2 og vers 8.:

« For av nåde er dere frelst, ved tro, og det ikke av deres selv, det er Guds gave.»

«..av nåde..» betyr at vi ikke hadde fortjent det, men at det gis oss på tross av det vi egentig burde fått ut fra det vi hadde fortjent. «.. er dere frelst...» betyr ganske enkelt at frelse er noe som har skjedd, noe som er ferdig og avsluttet. «..ved tro..» betyr at det ikke er vår endrede livsstil, vår omvendelse fra syndelivet, det at vi nå går på møter istedet for på fest som har forårsaket dette, det er troen som frelste oss og ikke noe annet..av nåde, ved tro.. « og det ikke av dere selv...» dette understreker det foregående og forteller at det var ingen innsats fra vår side som ga oss denne frelse, det var troen som brakte denne frelse inn i livet vårt og på den måten realiserte golgataverket for oss personlig. « ...det er Guds gave.», en gave er noe som bekostes av giveren eller produseres av giveren, eller i alle fall noe som skaffes tilveie av en person og som gis til en annen person vederlagsfritt. Dersom det forventes vederlag i form av penger eller andre ytelser er det ikke lenger en gave, da er det en form for lønn. Er det forventet at de en får skal gis tilbake etter kortere eller lengre tid er det en form for lån og det er det faktisk også dersom uvettig bruk eller opplagt missbruk av gaven medfører at den tas tilbake!

Giveren har mistet all råderett over gaven i det øyeblikk den mottas av den som får den, er ikke dette tilfelle da er det ingen gave.

Frelsen er altså helt og holdent et verk av Gud og tilbys alle mennesker fritt og uforbeholdent. Slik er det med Guds pakter, vi kan jo til eksempel se på pakten han gjorde med alt som lever etter at syndefloden var over. Her sier han at han setter sin bue i skyen slik at når han ser den vil han komme sin pakt i hu og stoppe regnet. 1. Mosebok 9, 9 – 17. Denne pakten var heller ikke kommet fram etter drøftinger mellom Gud og mennesker, men bestemt og satt i kraft av Ham alene på samme måte som Golgatapakten ble det fra Hans side.

Tilbake til verset om frelse ved tro alene. Jeg har ofte hørt dette verset som begynnelsen på en preken og gledet meg over det. Men etter som prekenene har skridt fram har det ofte dukket opp både det ene og det andre fra verdens tenkemåte, fra moseloven, fra løftene om Riket osv. Slik at når prekenen er ferdig er det ikke lett å skille det opprinnelige budskapet fra verden omkring eller fra andre religioner.

Men kanskje dette skulle være min oppfordring til mine medkristne at de skal forsøke å skrelle av all denne kamuflasjen og se hva Ordet egentlig sier.