Galaterbrevet 3, 16.

09. oktober 2011 09:04:21

Galaterbrevet 3, 16.

Abrahams ætt……Galaterbrevet 3, 16.

” Nu ble løftene gitt Abraham og hans ætt; han sier ikke : Og dine ætlinger, som om mange, men som om en. Og din ætt, og dette er Kristus. ”

Her ligger det en kolossal hemmelighet, Guds løfter ble gitt Abraham og hans etterkommer i entall, ikke hans etterkommere som om det var flertall. Vi finner et lite glimt av det samme i forholdet mellom Ismael og Isak, selv om de begge var Abrahams barn sier skriften: ” I Isak skal det nevnes deg en ætt.”

I en av sine disputter med fariseerne sier Jesus ( Johannes 5, 39 – 40 ) :
” Dere ransaker skriftene fordi dere tenker at i dem har dere evig liv, og det er de som vitner om meg; og dere vil ikke komme til meg for å få evig liv. ”
Han sier i kap. 6, vers 48: ” Jeg er livsens brød.”

De religiøse jødene på Jesu tid var svært opptatt av sitt forhold til Gud og de enorme løftene som Skriftene talte om. De ventet på sin Messias, på Riket som var lovet dem og på den storhet og ære som dette folket skulle bli gjenstand for etter profetenes utsagn gjennom mange, mange år. Vi ser at dette også var noe apostlene var opptatt av, de spør Jesus rett før hans himmelfart da han ber dem vente i Jerusalem til de mottar kraften fra det høye: ” Herre, gjenreiser du på den tid Riket for Israel?”

Det de skriftlærde ikke forsto var nettopp det Paulus skriver i Galaterbrevet, de forsto ikke at løftene var gitt Abrahams ætt og ikke hans ætlinger, løftene var gitt Abrahams etterkommer og ikke hans etterkommere. Løftet om Riket var gitt Konge og ikke folket og alle løftene var knyttet til Ham og ikke til dem.
Dette førte til at da de forkastet Ham forkastet de også alle løftene som var forankret i Ham og ble stående tilbake med ingenting!

La oss lese det Ordet forteller oss i 2. Korinterbrev 1, 20: ” For så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja; derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.”
I Kongen – i Messias – hadde altså Guds løfter sitt Ja og sitt Amen, sitt ”Det skal skje”, sin oppfyllelse, men da de forkastet Ham sto det intet Ja tilbake. Men vi vet at når dette folket tar imot sin konge følger alle løfters oppfyllelse med Ham, når de tar imot Ham tar de imot Guds ja og alle løfters oppfyllelse!

Hvilken betydning har så dette for oss i dag? La oss gå tilbake til Galaterbrevet 3 igjen og lese versene 27 til 29. Her fortelles det at alle de som er døpt til Kristus finnes i Ham og blir betraktet av Gud som en eneste enhet selv om vi er mange og at fordi vi da blir regnet som Abrahams ætt, som hans etterkommer i entalls form, lever vi på grunn av at vi finnes i Kristus i løftenes oppfyllelse – i alle Guds løfters Ja.

På samme måte som Israel- folket hadde alt i Kongen men mistet alt da de forkastet Ham har vi alt i Kristus og intet uten Ham. Det er altså ikke spørsmål om hvem du er, hva du er eller hva du selv kan eller forstår, det er bare spørsmål om du finnes i Ham eller ikke!
” Han som ikke sparte sin sønn, men ga ham for oss alle, hvorledes kunne han gjøre annet enn å gi oss alle ting med Ham?”