|
Forfatter
|
Melding
|
|
madelen
|
30. august 2011 11:36:09
døden
Hei alle sammen! Håper alt er bra med dere alle. Svigerfaren min døde forrige søndag. Han hadde bodd på sykhjem i et par år, og var dement og hadde ikke mye språk. En dag da jeg kom på besøk til han på sykhjemmet hadde jeg et kors rundt halsen. Han pekte på det og begynte å gråte. Jeg ble litt satt ut, så jeg gjorde ikke noe mer med det. To uker før han døde havnet han på sykehuset med lungebetennelse og pusteproblemer. personalet sa da at det var begynnelsen på slutten. Han ble dårlig og bedre annen hver dag, tilstanden svingte veldig. Jeg og mannen min satt hos han halve dagen hver. Hun ene datteren hans med familie reiste til syden og hun andre passet det ikke å komme for. Til slutt avsluttet de behandlingen, så var det bare å vente. Han slet veldig med pusten og klarte ikke å prate. Jeg spurte om han var redd, og han bare kikket på meg med store øyne. Jeg fortalte at når jeg var redd så ba jeg til jesus, og jeg fortalte at jesus var glad i han og stod klar til å ta han imot hvis han ville bli guds barn. Det var siste gangen han hadde blikkkontakt med noen. Dagen etter fikk vi ikke kontakt med han. To dager etter sovnet han stille inn med meg og mannen min tilstede, Om han tok imot eller ikke vet jeg ikke. I morgen er det begravelse. Det er mange som tenker at når jeg blir gammel , da kan jeg begynne å tenke på hva som sjer etter døden, men da kan det være for sent. vi har aldri noen garanti.
|
|
dagA
|
30. august 2011 18:02:24
Svigerfar.
Godt å lese det du skrev, det gir håp!
Historien med Jesus og røveren på korset forteller oss jo hvor lite det egentlig skal til for å nå himmelen og det er jo ikke opp til oss å sortere, heldigvis.
Jeg har ofte tenkt på at alle de vanskeligheter vi mennesker møter på slutten av livet kanskje er for at vi selv skal se hvor hjelpeløse og små vi egentlig er og hvor vi trenger nåde og tilgivelse. Da er det godt at noen av jordens salt og lys er i nærheten og kan peke på den ene og enkle veien, Guds evige kjærlighet.
|
|
Mona
|
31. august 2011 21:52:59
Kondolerer
Så flott at du fikk dele din tro med din svigerfar. Han treffer du sikkert i himmelen en dag sammen med andre du er glad i som har gått foran. Det er godt at det skal ikke mere til enn et blikk på "det blødende lam" for å bli med på veien. Tenker på deg og din lille familie
|
|
madelen
|
01. september 2011 13:51:48
gode mennesker
Så gode dere er! Ja, kanskje får jeg se han, kanskje ikke. Han fikk ikke sagt hva han valgte, men det hadde vært lettere å visst helt sikkert det ene eller det andre. men men, får vel bare vente å se. Begravelsen var iallefall fin, tilogmed mannen min synes det var en bra prest, ikke værst. Så lenge det er liv er det håp! Bønn er mektig. Takk for all godhet! Å være omgitt av gode og omsorgsfulle mennesker er en stor gave.
|
|
anonym
|
01. september 2011 22:04:58
God du er
Sant Madelen at vi ikke vet, men jeg tror at det er veldig naturlig for mennesker å rope til Gud inni seg ved livets slutt. - Og når de har slike gode vitner rundt seg er det liksom som å se en redningsbøye i opprørt hav....finnes det egentlig noe alternativ?? Så fint at det var en fin begravelse, blir liksom et verdig farvel. Jesu veier er uransakelige, på mange måter er det godt, selv om vi gjerne skulle "visst" mange ganger. Tenker på deg og din lille familie, og ønsker dere fred i sorgen.
|
|
Heidi
|
04. september 2011 09:42:29
Demente
Ettersom jeg har arbeidet på sykehjem i noen år, har jeg opplevd at til og med de som er veldig demente har klare øyeblikk. Muligens er det også slik at i livets siste fase har de ekstra klare øyeblikk, selv om de ikke kan formidle det. Herren gjør det Han kan for å nå inn. Og ettersom din svigerfar gråt da han så korset ditt, hadde nok Herren allerede nådd ganske bra inn til hans hjerte.
Takk for at du delte dette med oss!
|
|
madelen
|
02. oktober 2011 11:40:49
alt har en mening
Jeg har vært en del irritert på de barna som ikke stilte opp på dødsleiet til faren dems, altså min svigerfar. Men forrige torsdag forstod jeg hvorfor. Jeg tror det var meningen at jeg skulle få være der sammen med han da han døde. Jeg var nemlig på jobb, og var den eneste ansvarlige på min avdeling. Det lå ei dame der som ikke hadde vært oppe på noen dager. Da jeg kom på jobb så jeg at hun ikke hadde lenge igjen å leve, og ringte pårørende. De kom, og etter et par timer sovnet hun inn. Jeg har aldri vært med på et dødsfall på jobb før, bare rett før og rett etter. Plutselig stod jeg der med tre gråtende menner og lille meg. Hadde jeg ikke vært med på dødsfallet til min svigerfar, hadde jeg ikke hatt den kunnskapen å kunnet gi dem de rådene og tryggheten. Da hadde jeg ikke visst hvor fort det kom til å gå. pårørende var hvertfall fornøyde, og de kom i går med en gave på 9000 kr til avdelinga. Takker for den erfaringen jeg fikk, og for at Gud har full oversikt i hva som skal komme.
|
|
dagA
|
02. oktober 2011 23:59:52
tett ved sida mi går.....
" Tett ved sida mi går Jesus, alltid vil han væra der....." ,synger vi og det er en virkelighet vi ikke bare vet, men og kan oppleve en gang iblandt. Når vi opplever det blir det noe som styrker troen på at han er tilstede nettopp i våre egne liv.
Han er ikke der som dommer eller for å være observatør, men som vår hyrde og vår frelser. Derfor er han med oss og legger ting til rette slik at vi kan fungere slik det er best for oss og våre omgivelser. Du vet det står om gjerninger som er lagt ferdig slik at vi kan vandre i dem og for meg står ordet "vandre" for det å gå framover på en naturlig måte. Jeg tror at det å leve i Guds nærhet og vandre i hans gjerninger er så naturlig for oss i mange tilfelle at vi ser ikke rekkevidden og storheten i det vi opplever før vi ser oss tilbake og tenker etter.
Godt å oppleve ikke bare at han er nær hos meg, men og å lese om hans nærhet hos alle som har tatt imot ham.
God vandring videre søster!
|
Forum
Søk
Artikler
Dikt
Brukerinformasjon