Forum
Søk
Artikler
Dikt
Brukerinformasjon
Dikt
Salme 139 forteller at vi blir sett av Herren allerede som foster og at han danner oss i mors liv.
Til den minste av de minste.
Bare et foster og det var så lite
og hvem du var vil vi aldri få vite.
-
Hadde du vært velkommen i verden,
noen som ville vært med deg på ferden.
-
Du var et liv, nå er du et savn
vil noen huske deg, fikk du et navn?
-
Heldigvis vet vi, det finnes en himmel
et sted der høyt over stjernenes vrimmel
et sted der hver barnlige sjel vil bli gjemt
alle velkommen og ingen blir glemt.
-
Salig er den som Gudstroen eier
Død, hvor er din brodd, hvor er din seier?
