Johannes 3,16 og en halv

Nå står det i Johannes 3,16 slik: ” For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne for at hver den som tror på Ham ikke skal fortapes, men ha evig liv.” og jeg har lyst til å utdype denne påstanden litt mer og skrive litt om hvem ”verden” er. Jeg leste litt i evangeliene her en dag og la merke til noe som fikk hjernevinningene i gang, jeg la merke til hvordan Jesus alltid valgte den enkelte fremfor massene og forsto at for han var det den enkelte som var verden, eller for å si det på en annen måte; for ham besto verden av enkeltpersoner. Han var for eksempel en gang på sabbaten i en synagoge og hadde der sikkert hatt muligheter til å tale til forsamlingen, men så var det noen der som ønsket å sette en felle for ham og kom draende med en mann som hadde en vissen hand. Nå hadde Jesus valget, han kunne si til den syke at han ville treffe ham dagen etter og så ha muligheter til å tale til de mange, men valgte den enkelte fremfor massen og satte ham fri. Vi leser om Jesus på veien sammen med et stort følge, da hørtes en røst: ” Du Davids sønn, misskunne deg over meg..” Det var den blinde Bartimeus ved veien ut fra Jerico. De andre ville få ham til å tie slik at Jesus fortsatt kunne begeistre massen som fulgte ham, men Jesus stoppet og kalte ham til seg med :” Hva vil du jeg skal gjøre for deg...?” Slik kunne vi fortsette gjennon evangeliene, vi kunne lese om kvinnen grepet i hor, om kvinnen ved Sykars brønn, om tolleren Levi, om Sakkeus, om den ene syke ved Betesta dam.. Hele veien ville vi se det samme ; for Jesus besto ikke verden av en grå masse, men av enkeltmennesker. Jesu brødre oppfordrer han en gang til å gå opp til høytiden og der virkelig stå fram og vise verden hvem han var, men Jesus ville ikke det. Han drar opp senere og er en av dem alle i vrimmelen av mennesker samlet der. Han underviste i tempelet de som ville høre ham og på den siste, på den store dag i høitiden sto han fram og ropte: ” Den som tørster, han komme til meg og drikke...” Han var ikke ute etter å begeistre massene, men for å leske den enkelte tørstende! Hvorfor kom han da til dette lille lidende folket Israel, han kunne vel kommet til Roma. Det var Rom som hadde makten og ved å spille sine kort riktig der kunne han nådd hele verdensriket i stedet for å kaste bort tiden på ei lite aktet og noe løsaktig kvinne ved Sykars brønn eller bruke tid på en spedalsk ute i ødemarken. ”Hvem var det som rørte ved meg?” Jesus stanset opp der han vandret sammen med en tett hop av tilhengere. ” Mester, de trykker og trenger deg fra alle kanter..” var disipplenes svar , men det Jesus hadde merket var at det var en kvinne i mengden som i sin nød hadde rørt ved kanten av hans kappe. Ingen andre hadde vel lagt merke til henne, Skriften forteller at hun hadde uten å bli hjulpet hadde brukt hele sin formue for å bli frisk og hadde” lidd meget av mange leger” så han var nok ingen staselig fremtoning som var midtpunkt i en samling. Men om alle de andre overså henne var hun viktig for Mesteren...” For så har Gud elsket den enkelte, så har Han elsket meg...” Hvordan er det da med meg, har jeg øye for den enkelte eller er det mengden som begeistrer meg? I dag var det mange på møtet!! Her samler vi flere hundre hver søndag!! Nå har vi fått over hundre nye på møtene i løpet av et år, men hvor mange har vi mistet. Hvor mange har vi oversett?