Hvorfor ikke

Riktig godt nytt år i 2006! Måtte dette året gi enda større åpenbaring av Guds kjærlighet og nåde og måtte mange fler mennesker komme inn under hans velsignelse. Jeg heter Dag, jeg blir 65 år i 06 og har forbausende god helse selv om jeg nok missbruker kroppen på mange måter og ikke skjøtter den rett. Jeg har også en god økonomi, gode arbeidsforhold og har det ellers godt på alle områder. Kona og resten av familien har det også svært bra, vi bor i et av verdens beste land å bo i og har vært så heldige at hele familien kjenner Jesus og eier vissheten om at vi alle tilhører himmlenes rike og har del i det Gud har beredt for de som elsker Ham. Nå er det slik at vi lever også i en verden under syndefallet, vi er på tross av alle goder vi har del i også i en verden full av lidelse, sorg og tårer. Omkring oss er det mennesker plaget av sykdom, mennesker som opplever tidlig død og mennesker som mister sine kjære lenge før de etter alderen skulle gå bort. Skriften og erfaringen forteller oss at vi lever i en ond og urettferdig verden og at selv om vi mennesker ønsker at det ikke var slik ser det ut for at sykdom, prøvelser og vanskeligheter er uungåelige og en del av dette å være menneske. I denne verden opplever vi så at det fortelles oss at Gud, han som har skapt denne verden ved sitt ord, ønsker at alle mennesker skal være friske, vi hører at den som vil leve rett sammen med Ham skal være fri for smerte, sorg og nød og at det er bare å tro sterkt nok så vil alt vi engstes for holdes borte. Vi får høre at Bibelen forteller at da Jesus døde for all verdens synd tok han og våre sykdommer på seg, at den frelse som tilbys er en frelse for alle livets områder, fortapelse,urettferdighet, helse, økonomi. Det trekkes frem skriftsted fra Bibelen som understreker nettopp dette, ved hans sår har vi fått lægedom, og jeg vil holde all sykdom borte fra deg, jeg er Herren din lege etc. Jeg vet ikke om disse som så sterkt peker på disse ting har opplevd kjære som har gått bort, om de har opplevd nære med uhelbredelige sykdommer, om de har sett smerten i barn og voksnes øyne som har mistet sine kjære – eller mennesker som vet at de ved død måttet forlate ektefelle og barn. Om de vet hva sorg er, om de har medfølelse og barmhjertighet, om deres ord er hjerteord og ikke bare tomme ord, hvorledes kan de da slå seg til ro med at kristne dør unge, at lemmer på Jesu legeme er kronisk syke, hvorledes kan de som sier at sykdom er demoner og djevelens verk la være å drive dette ut, jage det på flukt og la sine med – lemmer få leve i den herlighet de mener skal herske i en troendes liv? Er den allmektige maktesløs, er de troende uten tro eller er det de som lider som heller vil lide enn utfris? Er det de med den så store tro som ikke vil opp av godstolen eller er det bare en lek alt sammen? Hva er det så vi leker med, er det menneskers lidelse, er det menneskers sorg og er det menneskers evighet? For så har Gud elsket verden..... Nå kan en vel si at den som skriver dette ikke tror på helbredelse ved bønn, men det er ikke sant. Jeg har selv opplevd helbredelser, har sett det i min familie og har bedt for syke som har opplevd øyeblikkelig utfrielse. Vi leser også i både det nye og det gamle testamentet om utfrielser og hjelp på alle tenkelige områder. Merkelig nok skjeddde de store under i NT ikke i møtesammenheng, men som oftest på steder der alle slags mennesker var samlet, vi ser at Jesus helbredet mennesker som ikke visste hvem han var, vi ser at apostlene helbredet et menneske som ikke bad om det en gang, men bad om penger. Vi leser at Jesus helbredet all sykdom og all skrøpelighet blandt folket i småbyer og at de bar folk fra områdene omkring dit slik at de og ble utfridd fra demoner og helbredet for sykdom, men hvor mange var det som kom til troen av dem? Hvor mange fulgte mesteren, hvor mange ble frelst – svært få!! Jesus sa ofte til de som på mirakuløst vis var fridd ut at de ikke skulle si det til noen, hvorfor er det da dette som etter sigende skal reklameres med, skal føre til at mennesker kommer på møte? Vi hører igjen og igjen det sies at disse tegn skal følge de som tror, og så regnes tegnende opp. Er det dette som kjennetegner de troende i dag? Eller er det ganske enkelt veldig, veldig få troende for det må sies at er vi ærlige så er dette ikke noe kjennetegn på Guds menighet i dag! Sa Jesus at de troende skulle gjøre de gjerningene han gjorde og at de skulle gjøre enda større tegn fordi han gikk til sin Fader? Hvorfor gjør da de troende ikke det, snakket han bare om en to tre stykker elitetroende? Hvorfor ikke gå ut og bevise at dette som kalles tro ikke bare er ord, men virkelighet?