Nåden være med dere....

På reise gjennom verden...

Dag Arneson <dag@nettmenigheten.no>

19. oktober 2011

Vi tenker vel på Guds nåde som noe vi har fått mota og leve i, men den er mer enn det---

På reise i verden…..

Paulus skriver ofte om nåde og i 1. Kor. 1,3 skriver han: " Nåde være med dere og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus. "

Nådens virkning i våre egne liv:

Efeserbrevet 2, 8 forteller oss at av nåde er vi frelst ved tro, det er altså nåden som årsaken og muligheten vår inngang til Guds rike, ikke vår fortjeneste som ligger til grunn. Men Guds sanne nåde inneholder mer enn den troendes fødsel og borgerrett og det er dette vi nå skal se litt nærmere på.
Vi kan jo starte med å lese brevet til Titus, kapittel 2 og versene 11 og 12 som forteller oss at frelsen er tilgjengelig for alle mennesker nettopp fordi den nåde som vi der møter og plasseres i har kraft nok til å snu helt om på vårt tidligere livsmønster: ” …idet den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lyster og leve tuktig og rettferdig i den nærværende verden.” Gud kan kalle den svakeste og minst religiøst anlagt nettopp fordi det er han selv og hans nåde som forvandler et menneske, ikke menneskets egen vilje og kraft.

Vi leser i Efeserbrevet 2 at Guds hensikt med frelsen er at han derved kan :” …i de kommende tider kunne vise sin nådes overvettes rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. ” Gud vil altså vise i de frelstes liv hva hans nåde virkelig inneholder av kraft, godhet og rikdom.

Paulus begynner sitt brev til menigheten i Rom med en innledning som avsluttes likelydende med 1. Kor. 1, 3 i vers 7 og han starter brevet til galatermenigheten med det samme i vers 3.

Sitt andre brev til Timoteus avslutter Paulus sin med setningen:” …Nåden være med dere!” Her bruker han altså uttrykket i entall bestemt form, altså en bestemt nåde – den nåde han skriver om de andre stedene – Guds og Kristi spesielle nåde med hele sitt innhold, kraft og virkning.

Går vi til Romerbrevet 5 og leser versene 20 og 21 ser vi der at Paulus beskriver synden som en makt i menneskers liv, men at han og beskriver nåden som en enda større makt. Han sier at nådens makt er større og at den om den får komme til er en herskermakt over alt annet i en troendes liv. ” ..for liksom synden hersket ved døden skulle også nåden herske ved rettferdighet til et evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.”
Nåden er altså ikke et uttrykk for ettergivenhet hos Gud, men står for det motsatte, for en seirende og livs -forvandlende bevarende kraft.
Peter skriver i sitt første brev, kapittel 5 og vers 12 at han har skrevet brevet for ”…å formane og vitne om Guds sanne nåde som dere står i.” og peker der tilbake til bl.a. vers 10 og 11 som lyder slik: ” Men all nådes Gud, som kalte dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke, grunnfeste dere; han tilhører makten i all evighet.”

Slik virker altså Guds sanne nåde, den nåde han selv har plassert oss i og det er han selv som gjør verket fra begynnelse til slutt.
Paulus peker og på dette at vi på grunn av Golgata er plassert i en nådestilling innfor Gud, han skriver i Rom. 5, 2 at vi : ” ……ved troen har fått adgang til den nåde i hvilken vi står!”
Bibelen selv motbeviser altså enhver påstand om at det kan bli for mye nåde, Paulus selv skriver om at hen selv ble frelst nettopp fordi Gud ved å frelse ham ville vise hele sin nådes dybde og kraft ( 1. Kor.1, 15 – 16 ) og skriver om sitt liv og tjeneste i 1. Kor. 15, 10 slik: ” ..av Guds nåde er jeg det jeg er….” og da han selv mente at noe burde bli forandret fordi det hindret hans tjeneste svarer Gud at hans nåde var nok ikke bare for Paulus`s frelse, men og for hans liv og tjeneste. 2. Kor. 12,9.

Nådens virkning på omgivelsene.
Vi har nå sett litt av hva Guds ord sier om nådens virkning for den som tror, men etter det jeg kan se er ikke nådens virkning begrenset til det. Når vi så på 1, Kor. 15, 10 ser vi at dette verset og forteller at den Guds nåde Paulus levde i også hadde en utrolig virkning på hans omgivelser, på de han møtte på sin vei.
Han skriver det slik: ” ..og hans nåde mot meg har ikke vært forgjeves, men jeg har arbeidet mer enn de alle ( Guds nådes virkning i ham ) dog ikke jeg, men Guds nåde som er med meg.” Guds nådes virkning på hans omgivelser – på de han møtte.
Paulus var altså utstyrt med noe bagasje på sin reise mot himmelen, han hadde med seg den kraft som kalles Guds nåde og han skriver gjentatte ganger i sine brev at denne nåden også er med oss på vår vandring. Denne nåden som fulgte med Paulus og gjorde sitt arbeid på hans omgivelser er den samme nåde som også følger oss på vår vei. Det må bety at når jeg er på butikken er Guds nåde tilstede der og på jobb eller ute blant folk i en eller annen sammenheng er Guds nåde tilstede der, den er min ”følgesvenn ” i livet.
Om vi selv føler at vi ikke strekker til og ikke får vært tydelige nok eller ikke ivrige nok der vi er, er det likevel slik at Guds nåde er tilstede fordi den er med oss. Kanskje det er dette som gjør at Herren selv sier at vi er lys og salt i denne mørke og råtne verden som omgir oss. Altså ikke det vi gjør, sier eller prøver å få til, men den nåde som følger med oss er en kraft i seg selv.
Dersom dette er tilfelle er hver eneste troende en velsignelse for den bygd eller by de bor i og for det sted de arbeider eller ferdes. Er det slik behøver vi ikke stresse så mye med det vi skulle vært eller burde vært fordi vi bærer med oss den altbeseirende kraft som er nok til frelse og bevarelse for enhver søkende sjel.
Leser vi i 2. Tess. 2, 6 – 8 så ser vi der at det tales om lovløshetens hemmelighet som er tilstede i vår verden, men ikke får den makt den ønsker fordi det er noe som holder den i sjakk. Først når det som hindrer den å få makt er fjernet vil så ”den lovløse”, altså Antikrist, åpenbares. Lyset må altså rykkes bort før mørket kan herske. Dette forteller oss hvilken enorm betydning de kristne har for den verden de bor i. Selv om de betrakter seg selv som maktesløse er det slik at lyset de bærer og nåden som følger dem holder det antikristelige i sjakk selv om det er slik at i de siste dager skal det være vanskelige tider. Vi ser dette demonstrert i GT da Guds dom over Sodoma og Gomorra ikke kunne settes i verk før de troende var fjernet fra byene.

Nå er det nok slik at den nåde som er med oss virker forskjellig på forskjellige mennesker og stiller dem til tider på valg. Bibelen forteller oss i 2. Kor. 2, 14 – 16 at vi er en Kristi vellukt for Gud og at han ved oss ”.. åpenbarer sin kunnskaps duft på ethvert sted…”, men og at folk reagerer forskjellig. For noen er vi en duft av død til død, for andre en duft av liv til liv og at det ikke er oss som er ”dugelige til dette”. Det er altså hans eget verk, det er den nåde vi reiser sammen med som gjør sitt verk.

I det verset vi begynte med, 1. Kor. 1,3, var det ikke bare nåde som skulle være med oss, men også fred fra Gud og Kristus. Leser vi hva Jesus sier til disiplene i Matteus 10, 11 – 14 ser vi der at de hadde freden med seg og om de ble tatt godt imot i et hus hvilte den freden de hadde med over huset og om huset ikke var verd det vendte freden tilbake til dem og de tok den med seg når de gikk.

Når de skulle riste støvet fra sine føtter mot de som ikke ville ta imot var det for at de ikke skulle bære ansvaret for ”nederlaget” med seg til neste by.

Nå kan det vel innvendes at det sannelig ikke ble fred i de byene Paulus besøkte, men strid og det er jo sant. Men den fred vi bærer med oss er som det var skrevet – fred fra Gud og vår Herre Jesus Kristus, den bærer vi med oss og derfor er den tilgjengelig for de vi møter.

Vel, vi er reisende gjennom verden, men reiser ikke alene og ikke uten bagasje. Vi er i forlikelses tjeneste og bærer med oss budskapet om at Gud har forlikt verden med seg selv og ber verden forlike seg med Gud. Herren har sagt han selv går med oss og med oss på reisen har vi det verden trenger, nåde og fred fra Gud, vår Fader og den Herre Jesus. Kristus.